En eller annen på jobben hadde bidratt med "Boktyven" som kalendergave, og jeg var den heldige som fikk denne boka. Boka handler om Liesel Meminger som blir plassert i fosterhjem i München under andre verdenskrig. Broren hennes dør på vei til fosterforeldrene og Liesel hjemsøkes stadig av mareritt om dette. Hun blir etterhvert nært knyttet til fosterfaren som spiller trekkspill og lærer henne å lese, jøden Max som skjules i kjelleren deres, nabogutten Rudy Steiner og ordførerfruen med biblioteket. Og så stjeler hun bøker. Med hjelp av bøkene klarer hun å motivere og inspirere både seg selv og de rundt henne. Liesel er bare et barn, men hun blir brått voksen i møte med krigen. Vi følger henne gjennom hennes spede forelskelse og gode vennskap med Rudy. Hun kan ikke lese da vi møter henne, men fosterfaren hennes lærer henne som nevnt å lese. De første bøkene sine stjeler hun. På ordførerkonas bibliotek finner hun en helt ny verden. En verden full av bøker. Til å begynne med har hun fri adgang til biblioteket, men etter at ordførerkona avslutter avtalen med Liesels fostermor om å vaske klær, hindres hun i å komme dit. Heldigvis står alltid vinduet åpent….Det er Døden selv som er fortelleren. Da jeg i begynnelsen av boka forstod det, så lurte jeg litt på hvordan dette kom til å gå. Men det fungerer utmerket i denne boka. Vi opplever mange problemstillinger fra andre verdenskrig: Jødeforfølgelsen. Hva gjør en jøde mindre verdt? Hvordan gjemmer man en jøde? Mangelen på god mat. Føreren. Hvordan en manns ord kan dyrkes slik at andre er villige til å drepe uskyldige mennesker for hans skyld. Tilfluktsrom. Hitlerjugend.
540 sider kan kanskje virke veldig mye, men tro meg - det går fort. Markus Zusak har forøvrig en variert skrivestil der han veksler mellom Dødens fortellinger og den konkrete handlingen, og tillegg dukker det opp forklarende fotnoter midt inni teksten. Den norske oversettelsen ved Henning Hagerup likte jeg veldig godt. Det er rett og slett en veldig bra bok, og jeg håper at flere får lyst til å lese den etter å ha lest dette...
Høres kanskje litt dyster ut, men har hørt flere anbefale den. De hadde den ikke på biblioteket (i det hele tatt!), så den blir ikke julelektyre som tenkt, men jeg skal få lest den. :) Takk for bokanmeldelsen!
SvarSlettTakk for en fin anmeldelse, Anita! Denne boken har jeg liggende i "skal-lese" bunken min :)
SvarSlettEg har lese boka, lånt ho vekk og gitt bort eit nykjøpt eksemplar i julegåve. Så ja, det er ei god bok.
SvarSlettMerete, den høres kanskje dyster ut når du leser det jeg har skrevet her, men jeg anbefaler deg å lese den! Den er veldig veldig bra!
SvarSlettAv bøkene jeg leste i fjor, er Boktyven den jeg kommer til å huske lengst. I tillegg til tristesse, er boken spekket med humor, vennskap og kjærlighet:) Anfebales! Hilsen Heidi
SvarSlettJeg har nesten kjøpt denne boka flere ganger, men har hele tiden ventet fordi jeg ville høre hva folk mener om den. En god anmeldelse er mye verdt, og jeg tror jeg nå er overbevist. Neste gang jeg kommer over boka, skal den kjøpes.
SvarSlett