Arnaldur Indridason - "Fjellet"

Jeg liker altså krim, som de fleste sikkert har skjønt. Et felles trekk ved mine krimhelter, er at de er en slags type antihelter; Kurt Wallander, Gunnar Barbarotti, Harry Hole - og nå altså Arnaldur Indridasons hovedperson Erlendur Sveinsson. Tidligere har jeg lest alle de andre bøkene i serien - før jeg begynte å blogge. Dette er den sjette i rekken.

Erlendur er en fraskilt middelaldrende politimann i Reykjavik, med et elendig forhold til ekskona, og et til tider turbulent forhold til de to voksne barna sine. Han bor alene i en liten leilighet, og interesserer seg mest for bøker og forsvinningssaker, til tross for at den nye kjæresten hans blant annet prøver å få ham med seg i teateret. "Fjellet" omhandler en sak hvor en kvinne blir funnet død i hytta si, der hun tilsynelatende har hengt seg. Tidligere har hun vært plaget av dype depresjoner. Saken virker opplagt. Imidlertid har Erlendur en følelse av at det er noe muffens her, noe som ikke stemmer. Han begynner å etterforske nærmere... Parallellt med dette nøster han i to gamle forsvinningssaker som aldri er blitt oppklart, der de pårørende aldri fikk svar på hva som egentlig hendte. Hendelsen fra barndommen da han selv og lillebroren ble fanget av en snøstorm for mange år siden, der broren aldri ble funnet igjen, ligger fremdeles på skuldrene hans. Kanskje trekker han en parallell fra de sakene han nøster opp i nå til seg selv, fordi han og foreldrene, som nå er døde, aldri fikk svar på hva som hendte med broren.

Jeg liker boka, og anbefaler den mer enn gjerne!