Christer Mjåset - "Verdens eldste mann er død"

Jeg surret noe formålsløst rundt på biblioteket og ventet på at minstejenta skulle finne seg noen bøker da jeg ble litt nysgjerrig på denne boka. Har såvidt lest om Mjåset i avisa, og visste at han hadde skrevet endel fra sykehusmiljø. Vel - jeg jobber som intensivsykepleier, og nysgjerrigheten førte dermed til at jeg lånte denne boka som består av 15 noveller.

Og jeg likte den godt, selv om kanskje novellene varierer litt i kvalitet. Men ingen av dem er direkte dårlige, synes jeg. Spesielt legeyrket belyses, noe som sikkert skyldes at Mjåset er utdannet lege selv. Det er skildringer av usikre og nyutdannete leger, manipulerende sjefer, krevende kollegaer og pasienter. På topp av dette kommer hverdagen hjemme,med sine problemer og utfordringer. Det at man alltid er lege, uansett om man er på jobb eller ikke, går igjen i bakgrunnen i hele boka. Noe som forresen gjelder for alt helsepersonell; man har plikt til å gripe inn dersom situasjonen tilsier det, enten man er på jobb eller ikke. Og; det at Mjåset i sin tid jobbet på gamle Ahus gjør vel sitt til at jeg kjenner meg litt igjen, både på den ene og den andre måten. Eller er det bare tilfeldig, kanskje??