Jada, jeg er klar over at jeg er smertelig ensformig på lesefronten nå. Det blir utrolig mye svensk krim, rett og slett. Men jeg koser meg så enormt med det, så hvorfor ikke fortsette? Denne gangen valgte jeg nok en bok av Mari Jungstedt, nemlig bok nummer tre om politimannen Anders Knutas på Gotland.
Her er utgangspunktet arkeologiske utgravninger fra vikingtiden på Gotlands vestkyst, der et tyvetall studenter svetter i solsteken. Halvparten av dem er utlendinger. Innimellom den løpende handlingen opererer Jungstedt med en mystisk "han" som foretar seg både uforklarlige og merkelige ting. Hvem er dette? Hvorfor gjør han så mye rart? Før boka på en måte kommer skikkelig i gang blir det litt mye tomprat synes jeg, enten det gjelder ekteskapsproblemer, journalistiske prøvelser eller en bondes ustoppelige kommentarer til at en av hans ponnier er blitt funnet halshugget - og at hodet er borte. Hvor er det blitt av, og hvorfor er det borte? Men endelig er vi i gang. Og snart skal også mennesker dø. Først blir Martina Flochten, en ung kvinnelig student, funnet drept - åpenbart utsatt for ritualdrap. Politiet mistenker utgravningslederen, Staffan Mellgren, som har sine eventyr på si selv om han er gift og har fire små barn. Da imidlertid også han blir funnet drept på nøyaktig samme vis som Martina Flochten, står etterforskningen i stampe.
Som sagt følte jeg at det tok tid før boka kom i gang. Men siste delen er kjempespennende, rett og slett - innimellom rent sagt nifs. Akkurat slik en god krim skal være. Men det trekker ned at den første delen var litt langtekkelig.
Denne boka skal snart få reise ut på bookcrossing. Her er forresten en link til den norske utgaven. Hm - jeg leser jo knapt nok norskspråklige bøker lenger heller....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!