Torkil Damhaug - "Døden ved vann"

Oi, oi, oi. Wow! For en bra bok! Tenk at man kan gjøre slike bra kjøp på måfå! Dette var en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, bare måtte lese litt til, og litt til...

De første rundt femti sidene i boka kunne sikkert vært hentet ut av en eller annen bekymringsmelding til barnevernet. En klassisk katastrofeferie i 1986 med mor og stefar på grisefylla i Syden, og en tolv år gammel storebror som dermed må ta seg av lillesøster og lillebror selv om han slett ikke vil. Storebroren heter Jo, og ferien blir spesielt innholdsrik for ham – på den negative måten. Denne åpningen av boka understreker også at hyggenivået er heller lavt.

Og så begynner det. I 2008 lever Liss livets glade dager i Amsterdam - med litt kokain, noen modelloppdrag og en kjæreste/hallik som holder på henne. Men når Liss får høre at psykologsøsteren Mailin i Oslo er sporløst forsvunnet, kutter hun på en brutal måte båndene til Amsterdam. Forfatteren bygger så opp spenningen i boka og leder oss frem mot klimaks. I små porsjoner utdypes bildet av så vel hovedpersonen selv som av den forsvunne søsteren, familien og vennekretsen. Sentralt i forsvinningen synes å være det doktorgradsarbeidet som søsteren arbeider med. Det dukker opp mange figurer som virker mystiske, tvilsomme.... Etter hvert viser det seg at det er mange hemmeligheter skjult bak det som ser ut som imponerende fasader og at det er mange som har sine svin på skogen. Og handlingen, hvor skummel den enn er, den skjer jo faktisk ikke langt borte i en eller annen amerikanske krimserie. Nei, den er lagt til Oslo, Lillestrøm, Lørenskog. Nabolaget, altså.

Jeg tror ikke jeg skriver noe mer, bare anbefaler alle som ønsker å lese en god krim å lese "Døden ved vann"...