Gaute Heivoll - "Før jeg brenner ned"

Fra bokklubben.no:

Søndag 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få.

Før det hele er over, kommer den verste brann-natten av dem alle. Den samme søndagen blir en gutt båret til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker.

Wow! Dette var en bra bok! Vi hører naboer og kjente fortelle hva de kan huske fra disse fryktelige dagen for lenge siden. Vi får ganske tidlig vite hvem den skyldige er, likevel driver forfatteren oss liksom videre; vi vet jo hvem pyromanen er, men når vil han bli tatt? Og hvordan? En bitteliten dialog mellom brannstifteren og en søvnløs småbarnsmamma er noe av det ekleste jeg har lest på lenge. Og hva med scenen der en eldre kvinne plutselig ser et glimt av ansiktet hans i det han tenner en fyrstikk utenfor vinduet hennes? Jeg må innrømme at jeg kunne føle redselen og frykten mens jeg leste - når og hvor ville han slå til neste gang? Hva er galt med ham? Hvorfor gjør han det han gjør?

Boken er skrevet i et rolig og nøkternt språk uten store krumspring, men allikevel ligger det masse spenning mellom linjene. Heivoll bruker datoer i boka, noe som gjør at det på en måte blir en slags dokumentar. Han fletter også inn beskrivelser av hendelsene fra andre vinkler; fra pyromanens side, fra hans mors side. Og blant dette fortellingen om han selv og hvordan han skulle bli forfatter. Anbefaler boka på det sterkeste!