Another day in Paradise

Kan rett og slett ikke klage når det er så deilig ute som nå. Vi har is og isbiter i fryseren, air condition i bilene og soverom i kjelleren. Det er meldt dårlig vær til uka (når vi skal på ferie selvsagt, kunne man egentlig vente seg noe annet? ) men jeg har bestemt meg for å la være å irritere meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Et stort framskritt! Bare det ikke blir voldsomt tordenvær. Jeg har funnet ut at det må være dette jeg lider av (sakset fra Wikipedia):

Astraphobia, also known as Brontophobia, Keraunophobia, or Tonitrophobia, is an abnormal fear of thunder and lightning, a type of a specific phobia. It is quite common in humans (particularly the young), and especially dogs and cats. Ceraunophobia is specifically the fear of thunder, but not lightning.
Symptoms and treatment for astraphobia are similar for that of all other specific phobias.

Kjekt å vite. Spesielt når det står at behandlingen går ut på det samme som for andre fobier, det vil antagelig da si å eksponere seg for det man er redd for. Det frister voldsomt, må jeg si. Spesielt når man aller helst vil flykte inn i et lydisolert rom. Da jeg bodde hjemme i Grue, fikk jeg hysteriet angående tordenvær inn helt fra start, i dette tilfellet i form av en farmor som kom styrtende livredd fra kårboligen hver gang det kom en litt kraftig regnskur. Akk ja. Med en viss stolthet kan jeg imidlertid meddele at barna heldigvis ikke har tatt etter sin mor i dette. De hermer heller etter sin far, som med stoisk ro gjerne sitter og ser på TV mens det buldrer over hodet på ham. Eller de står i vinduet og beundrer lynene som farer over himmelen. Der skulle je ha vøri! Men det er nok et stykke å gå - enda...