Nei takk, jeg gidder ikke å provoseres av Anna Anka!

Jeg orker ikke å provoseres av dette. Nei, det gidder jeg slett ikke. Orker ikke. Bare konstaterer saken og ler litt av at hun har et morsomt etternavn, og at barna mine på grunn av dette trakk en parallell til Dolly Duck ("jammen er det sant, mamma - HETER hun det på riktig? Hvordan er DET mulig??"). Leste litt om fruen hos Lilla O også, og tenkte bare "hallo??" og lurer litt på årsaken til at hun ønsker å utlevere seg selv og privatlivet sitt såpass som hun faktisk gjør. At fru Anka har et kvinnesyn som er milevis fra mitt eget, får så være. Hun om det. Greit hvis det gjør henne lykkelig, at hun føler hun lever et bra liv. Hun om det. Jeg vet bare at enhver person får ta sine egne valg her i verden og selv finne ut hva man blir lykkelig av. Vil man jobbe, så gjør det. Vil man være hjemme, så vær hjemme. Føler man at løsningen er riktig, er det vel ok, da.

Jeg blir selvsagt lykkelig av mannen min og barna mine, men jeg blir også lykkelig av å jobbe og tjene mine egne penger, bruke den utdannelsen jeg faktisk har. Det er MITT valg. Jeg om det. Jeg tror faktisk at jeg blir et bedre forbilde for døtrene mine på den måten, enn å snakke dritt om de som lever annerledes enn meg - slik Anna Anka gjør. Spørsmålet er vel om hun kunne ha levd som hun gjør hvis hun ikke hadde vært gift med den rike mannen sin... Hun sier at hun gjerne vil være et forbilde for svenske kvinner, men spørsmålet er jo om dette er den rette måten å gjøre det på..??