Så er jeg ferdig med nok en bok om politimannen Gunnar Barbarotti. Som de to foregående jeg har lest, var også denne veldig veldig bra. Og heller ikke denne boka er en krim i klassisk forstand. Ante Valdemar Roos er 59 år, gift med Alice(som kaller sin mann for et "møbel"), har en sønn han ikke prater med og to stedøtre han ikke føler han kjenner. Han har hatt samme jobb i alt for mange år (44 km fram og tilbake), og han føler nok at livet går han hus forbi. Da tipperekka han har arvet etter faren og trofast spilt i mange år plutselig går inn, får han muligheten til å gjøre forandringer med livet sitt. Men han tar ikke helt av - neida, han er en forsiktig mann. Han sier opp jobben og kjøper seg en liten husmannsplass, og uten at kona aner noe finner han roen de timene han hver dag kan tilbringe i ensomhet på husmannsplassen sin. Men en dag er det noen andre på husmannsplassen, og herr Roos' liv blir aldri mer det samme. Et drap skjer, og noen flykter. Barbarotti dukker ikke oppp før i bokas andre halvdel, og her får han en annerledes krimgåte å jobbe med; dreier det seg om kjærlighet, galskap eller rett og slett kidnapping? Hovedpoenget med boka er vel å vise hvordan tilfeldigheter får mennesker til å forandre kurs og gir livene deres en ny mening.
Håkan Nesser skriver nok en gang helt fantastisk, språket flyter så lett som bare det. Han makter å vise hvordan den tilsynelatende gråeste person kan ha mye på lager under overflaten. Anbefaler boka! Og så venter jeg i spenning på når neste bok om Barbarotti kommer...
Husk ellers å gå inn på Bokbloggene for å finne fram i -nettopp- bokblogger rundt i Norges land. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vet om blogger som mangler!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!