Idrettsglede

Jeg er gammel håndballspiller(avdanket sådan) og må innrømme at det er stas at de to jentene mine spiller begge to. Det er gøy med glade barn på banen, jublende foreldre på tribuna og positive, oppmuntrende trenere på benken. Ull/Kisa er en flott klubb for jentene å være med i!

Uansett - jeg klarer selvsagt ikke å dy meg, men "må" gi noen råd på kammerset til jentene mine også. Det er ikke alltid like populært, for å si det sånn. Men det er gøy når den kjeivhendte eldstejenta plutselig klarer å score mål fra høyrekanten, selv om hun hittil med innbitt stahet ikke har hatt planer om å utnytte det at hun er venstrehendt fra nevnte spilleplass. Men så... det var jo gøy jo, mamma! Slikt varmer hjertet til en gammel venstrekant. Og minstejenta scoret sitt aller første mål i en seriekamp i dag, det tannløse gliset gikk nesten rundt. Riktignok var ikke uttellingsprosenten all verden, men jenta tar tydeligvis staheten sin med ut på bana og gir seg ikke - til slutt ble det mål, og en tåre i øyekroken på den lettrørte mammaen hennes...

Tenk så viktig sånn ellers også, å oppmuntre barna til å jobbe og forsøke ikke å være redde for å mislykkes. Så lenge man gjør så godt man kan og ikke gir opp, kan man komme langt allikevel. Noen smil, litt applaus fra tribuna og konstruktiv kritikk på veien kan gjøre susen!