tirsdag 8. desember 2009

Å være mamma er visst synonymt med å være lettrørt

Jeg blir visst rørt av alt for tiden. Alt. Rett og slett. Er det fordi jeg begynner å bli gammel? Nei, jeg er bare 35. BARE 35. I min beste alder, velger jeg å tro, og å si. Uansett: Det kan være ganske slitsomt å være så lettrørt, litt pinlig også. Og merkelig. Kanskje spesielt for ungene, som ser mammaen sin bli blank i øynene i de utroligste situasjoner. Noen eksempler følger her:

*Håndballkamper.
A)Jeg blir rørt når J-11 spiller glimrende håndball og maler i stykker et lag som tidligere har banket motstandere vårt J-11-lag har blitt slått av (og spesielt rørt blir jeg når eldstejenta scorer 3 fine mål fra høyrekanten, selv om mamma oppmann absolutt ikke må vise det fra benken.)
B)Jeg blir rørt når J-8 spiller kamp, sånn generelt. Bare se idrettsgleden, da! (Og spesielt rørt når yngstejenta går ut og støter og dytter litt i forsvar, og når hun jubler relativt vilt etter å ha puttet inn et mål eller to)

*Skoleprøver
Jeg blir rørt når jentene kommer hjem med gode resultater på prøvene sine. Og stolt. Men mest rørt, faktisk. (Selv om yngstejenta ved et tilfelle trodde at jeg fikk tårer i øynene fordi jeg var skuffet pga at hun hadde gjort en feil på prøva si. Det måtte forklares: "Neida, jenta mi. Jeg er rørt fordi du er så innmari flink! Kjempeflink!")

*Skoleavslutninger
Klart jeg må blunke fort når ungene står på scena. I kveld hadde vi blant annet gleden av å høre ca 60 tredjeklassinger synge "En stjerne skinner i natt" fra scena på Skogmo skole. En av mine absolutte favoritt-julesanger. Klart jeg blir rørt. Jeg blir jo rørt når jeg hører den på radio også. I morgen er det sjette klasse som har juleavslutning. Bare å bunkre opp med Kleenex eller noe lignende.

*Ymse TV-programmer
Ekstrem oppussing", for eksempel. For noen uker siden så jeg også "Apollo 13" igjen. Jeg har vel sett den sikkert fem ganger før, men hvem gråter på samme sted som tidligere? Og hvor ofte har jeg sittet og tørket øynene ved ulike skirenn, fotballkamper, håndballkamper, you name it...?

And the list goes on and on........


2 kommentarer:

  1. Godt å høre at vi er flere. Det er litt plagsomt det der, men er forhåpentlig et tegn på bra innlevelse. :)

    SvarSlett
  2. Jeg bliver også let rørt, men jeg tror, det var værre, da mine børn var små, så måske går det lidt over igen med alderen. Men hellere være rørt end ligeglad.

    SvarSlett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...