Prinsessene som sjelden kan målbindes, del 1

Jeg mener at jeg var et stille og rolig barn da jeg var liten. Påståtte sikre kilder hevder det motsatte, nemlig at jeg var et særdeles temperamentsfullt barn, som gjerne lot desibelene tale da jeg ikke fikk det som jeg ville. Kan hende det er derfor mine to døtre har blitt en sitatfabrikk - nesten?? Her er noen eksempler:

"Sett deg ned, gammær'n!"
-Minstejenta til pappa'n sin da han kom sliten hjem fra jobb

"Åååå, nå ble jeg redd, gitt..."
-Eldstejenta med påklistret livredd ansikt da jeg freste av sinne

"Hva skjer'a Bagheera??"
-Svært høylydt minstejente (den gang 4 år) under Pippi-forestilling på Nationaltheatret, akkurat i det øyeblikket mellom der hvor de slår av lyset i salen og sceneteppet trekkes tilside

"Ingenting Tingeling!"
-Eldstejenta (den gang 7 1/2 år) sitt høylydte svar på ovennevnte

"Dette er skikkelig kvalitetstid, du!"
-Fornøyd minstejente alene på badetur med mamma'n sin

"Jeg skjelver av frost"
-Eldstejentas svar da hun ble spurt om hun frøs

"Hadde pappa vært hjemme nå, skulle jeg jammen sagt ham noen sannhetens ord, altså!"
-Sint minstejente meget klar for å kjefte på pappa'n sin


...to be continued....