Karin Alvtegen - "Skygge"

Man kan sitte for eksempel foran TV'en og beundre de vellykkede menneskene man får se og høre om. Ønske at man var der selv, kanskje...? Men hva skjer egentlig bak fasaden, når man skraper litt på overflaten? Hva kommer til syne da? Det er dette som er temaet i Karin Alvtegens roman "Skygge".

Den gamle og nå pleietrengende, men fortsatt berømte nobelprisvinneren i litteratur, Axel Ragnerfeldt, lever sin siste tid på sykehjem. Sønnen hans, Jan-Erik, lever av å reise rundt og holde foredrag om farens fantastiske forfatterskap. Så dør Gerda, familien Ragnerfeldts hushjelp gjennom mange år. Hun har åpenbart sett og hørt mye som ikke tåler dagens lys. Attpåtil har Gerda testamentert pengene sine til en ukjent ung mann som er hittebarn og som ikke kjenner avdøde. Dødsfallet hennes fører til en avdekking av uhyggelige familiehemmeligheter, mystiske forsvinninger og andre mørke gjerninger. Det viser seg nemlig at den godeste Axel Ragnerfeldt og hustruen ikke har levd det plettfrie livet som folk har trodd. Fasaden derimot, den har alltid vært blankpusset, men bak fasaden har det sett heller dårlig ut - på alle måter. Alvtegen veksler mellom å fortelle historien i nåtid og fortid, og hun tegner scenarier som maner til ettertanke og refleksjon. Vi hører om når Axel Ragnerfeldt begår sitt skjebnesvangre feilgrep en gang på 1960-tallet. Et feilgrep som senere skal få følger ikke bare for ham selv, men for hele hans familie.

Ingen bloddryppende drap, viftende pistoler eller noe slikt her altså, men like fullt en veldig spennende bok! En annerledes krim, synes jeg. Hvorfor jeg aldri har lest Alvtegen tidligere, lurer jeg litt på. Det er ihvertfall på tide å lese de andre hun har skrevet også!