Arto Paasilinna - "Kollektivt selvmord"

Etter sin fjerde konkurs går en mildt sagt deprimert direktør Rellonen inn i en låve for å skyte seg. Her oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt i en bjelke. Sammen bestemmer de seg for å utsette selvmordene sine, og etter en lang nattlig diskusjon, med sprit og sauna, finner de ei god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet, og etter et stort, og meget vellykket, seminar bestemmer ei gruppe seg for å begå kollektivt selvmord. De skaffer seg en luksusbuss og reiser Europa rundt. På jakt etter den ultimate selvmordskulissen. De kjører gjennom Finnmark til Nordkapp, nedover Europa og til slutt havner de i Portugal - på leting etter det perfekte stedet å gjøre selvmord på. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre. Med på turen er forøvrig en fyr ved navn Seppo Sorjonen. Det skinner hele tiden gjennom at han egentlig ikke er ute etter å ta livet av seg. Derimot prøver han hele tiden å muntre opp de andre med å fortelle lystige historier fra hjemlandet og ved til stadighet å minne de andre om hvor vakkert Finland er. Av denne grunn får han de andre på nakken, og han blir deretter benevnt som Sorgdreper Sorjonen.

Jeg synes boka er både tragisk og morsom på en gang. Ble sittende og småhumre for meg selv flere ganger. Det er virkelig imponerende at det går an å skrive slik om et så tragisk tema som selvmord faktisk er. Imidlertid ikke min Paasolinna-favoritt så langt, synes nok "Den elskelige giftblandersken" var bedre.