Bevisstløs i gjerningsøyeblikket

Dagen i dag: Opp halv seks, avreise hjemmefra halv sju etter litt stress fordi katten forlangte kos på morgenkvisten(og det kan jo ikke mamma si nei til), dagvakt starter halv åtte, altfor mye kaffe og for lite vann underveis(som vanlig), rakk ikke lunsj før ca klokka tolv, avreise hjemover fra jobb ti på fire. På vei til parkeringshuset på jobben oppdager jeg en sms fra Posten om en pakke som har ankommet. Aha - den kan jeg hente på veien. Kjører hjemover på autopilot som vanlig, P4 på radioen som vanlig, heldigvis lite kø i dag.

Kjører til posthuset, parkerer. Går inn. Trekker kølapp. Sjekker på mobilen at det står en hentekode på sms'en. Legger mobilen i veska. Pling! Der er det jammen min tur. Går fram til disken med kølappen i hånda. Hilser på dama bak disken og overleverer kjekt.... kølappen. Blir stående noen sekunder og vente på at hun skal ekspedere hentelappen jeg tror jeg har gitt henne. Oppdager så at jeg ikke bare er på jordet, men til og med på feil jorde. Dama ser på meg og ser ut som om hun prøver å la være å le først. Jeg bråvåkner: "HÆ? KØLAPPEN???" Flaks da, for henne, at jeg utbryter "å nei, hallo, hva er det jeg holder på med? Har visst hatt litt for mye å gjøre på jobb i dag" (og det siste var jo sant). Så vi begynner å le samtidig. Jeg får fram hentekoden, og ler enda mer. Ja ja. Godt å ha selvironi iblant...

Kvelden avsluttes med å lese ferdig Håkan Nessers "Menneske uten hund", som jeg egentlig likte ganske godt bare jeg kom i gang. Gode personskildringer og en litt atypisk krim. Nå begynner jeg på Philippa Gregorys "The queen's fool". Passer jo forøvrig glimrende, siden jeg følte meg som en skikkelig "fool" på Posten.