Hemmatt tel Væssia

Bildene ovenfor viser ikke "dalstroka innafor", bare nesten. Men indre Østland er det virkelig. Det er utsikten fra gården der jeg vokste opp i Grue kommune i Hedmark, der foreldrene mine fortsatt bor. I dag har jeg vært der og levert avkommene til noen dagers ferie - fordi jeg og mannen min er tilbake på jobb. Da måtte jeg nesten knipse noen bilder av utsikten, fordi jeg alltid har syntes at den er så fin. Det er rart med det, hver gang jeg kommer hjem, blir min veldig utvannede solungdialekt brei som bare det - det går ikke an å reise hemmatt tel Væssia uten å legge om dialekta! Ungene protesterer bestandig og lurer på hvorfor jeg "alltid må snakke nesten som svensk med mormor og bestefar"...

Jeg er ikke så fryktelig ofte i Grue mer, dessverre. Foreløpig er det ikke mye som tyder på at vi noen gang flytter dit heller. En fin oppvekst var det okkesom. Spesielt har jeg mange gode minner fra alle håndballkampene jeg spilte for Grue IL. Forrige dagen dumpet det ned en kjempehyggelig invitasjon til "Pusurfest" hos en gammel skole- og håndballvenninne som har flyttet tilbake. Antrekk 80-tallsklær. Mye tyder på at det blir en gøyal kveld med mye mimring... Og det skal bli veldig trivelig å treffes igjen. Siden jeg er av de som ikke bor i Grue lenger, blir det ekstra hyggelig. Selv om jeg (u)heldigvis har makulert og kastet de gamle skoledagbøkene, sitter nok mye moro fast i hukommelsen allikevel!