Hvordan er det mulig?

I går var det reportasjer både i TV og aviser om dumping av katter og kattunger nå i ferietiden. Samme dag kunne en av våre lokalaviser også fortelle om en dame som hadde funnet tre små kattunger helt alene langs veien fra Hurdal til Råholt. Tilfeldig at kattungene var der? Neppe. Heldigvis hadde ikke damen hjerte til å kjøre fra dem, og tok dem med seg hjem. All honnør til henne for det!

Få ting provoserer meg mer enn mange menneskers ansvarsløshet og egoisme overfor dyrene sine når det nærmer seg ferietid. Hver eneste sommer kan man lese og høre om det samme. Hvordan i himmelens navn kan noen kose seg på ferie når man vet at man har dumpet eller bare reist fra kjæledyret sitt? Hvordan er det mulig å sove om natta da? Hvor avstumpede går det an å bli? Anskaffer man seg et dyr - det være seg katt, hund, gullfisk, hamster, hva som helst - så hører det med å ta ansvar for dette livet hele tiden. Kan man ikke det får man heller la være å skaffe seg dyr. Eller la være å gi etter for ungenes mas om et dyr, for dyrene er og blir de voksnes ansvar.


Jeg er tilhenger av det som formidles fra dyrebeskyttelsen, nemlig kastering/sterilisering av katter dersom de ikke skal brukes i avl. Da kan det unngås mange skjebner tilsvarende de sannsynligvis uønskede kattungene i veikanten. Vi anskaffet vår nåværende katt Mia fra dyrebeskyttelsens hjelpesenter i Oslo, mens den vi hadde tidligere ble skaffet via FOD. Høres kanskje veldig idealistisk ut, men for oss føltes det veldig riktig. Da hjalp vi ikke bare våre katter, men også den neste stakkaren som står på venteliste for å få tak over hodet på hjelpesenteret.