Ut på tur

Etter å ha tilbrakt det meste av helga på jobb, og sovet veldig få timer mellom kveldsvakt i går og dagvakt i dag, var kroppen mildt sagt svært klar for å innta horisontalen i sofakroken da jeg kom hjem. Men mannen min og barna våre var slett ikke klar for det - nei, ut på tur rundt Nordbytjernet! En halvtimes kjapp gange, og jeg følte at kroppen hadde våknet igjen. Nok et bevis på at fysisk aktivitet er av det gode. Og man trenger altså ikke trene så man er nesten død for å føle seg sporty... Det er deilig. Jeg har nemlig aldri vært så veldig flink til å pine meg selv, for å si det pent. Verken under styrketrening eller løping....

Nå gleder jeg meg litt til høsten kommer for fullt. Selv om det kan føles litt vemodig når sommeren er på hell, er det lite som slår den skarpe og friske høstlufta, kombinert med alle de vakre fargene som plutselig er der. Merker også at ungene begynner å bli litt brakkesjuke nå, så det er i grunnen greit at det snart er skolestart igjen. Og til helga er det jo Jessheimdager - det tyder på en del nye innkjøp til de to unge damene. Det er jo så mye de bare MÅ ha til skolestart... Og da er det jo en fare for at det drypper litt nytt på mor også.