Jeg leste ut denne boka på to dager. Klarte ikke å legge den fra meg, måtte bare lese videre. Ikke fordi språket - rettere sagt den norske oversettelsen - er så bra, for jeg synes språket til tider er litt vel overdrevet og svulstig. Men handlingen og skildringen av kvinners liv i Afghanistan var så brutal, skremmende og rørende å lese om at jeg bare måtte fortsette til boka var ferdig. Mariam og Lailas skjebner har ihvertfall satt tankene mine i sving. Jeg er glad for å bo i Norge og glad for at døtrene mine vokser opp her. Glad for at vi har alle muligheter vi måtte ønske.Shabana Rehman skriver dette i sin anmeldelse for Bokklubben Nye Bøker: Like sterkt som man ønsker at livene til de skjebner man leser om skal ende godt, like sterkt blir man truffet av lidelsene de samme kvinner og menn må holde ut. Utholdenhet er det forfatteren mestrer å berette om. Utholdenhet i krig, i sult, i hverdag - og i drømmer.
Jeg skal definitivt lese "Drageløperen" også!
Siden du likte denne boken vil du sikkert også like Samir og Samira. Den er også fra Afganistan, og jeg syntes den var bedre enn Tusen strålende soler.
SvarSlettJeg syntes også boka var fin og skremmende og leste den ferdig på kort tid. Enig i at språket til tider var litt svulvstig og overdrevet :-)
SvarSlettJeg likte også denne boka. Enig med deg ang språk, men det var ikke så ille at det ødela leseropplevelsen.
SvarSlettDet var likadant för mej när jag läste den, jag kunde inte sluta. Den är både intressant och skrämmande och framförallt bra och den får en verkligen att uppskatta hur bra vi har det här i Norden.
SvarSlett