Kong Håkon Håkonssons datter, prinsesse Kristina av Tunsberg, var 23 år gammel da hun i 1257 forlot Norge med et brudefølge på rundt 120 personer. Det ble en ferd «med store omkostninger og ridderlig prakt», står det i Håkon Håkonssons saga. Reisen blir skildret levende og flott i boka. Målet for reisen var Spania, hvor hun skulle gifte seg med en av brødrene til den regjerende spanske kongen Alfonso X, som hadde tilnavnet "den vise". Riktig nok får prinsesse Kristina selv lov til å velge hvem av de fire brødrene hun skal gifte seg med, men her er det politikken og ikke kjærligheten som råder. Dermed har ikke Kristina noe valg når det gjelder selve bryllupet, men hun kan velge hvem hun skal gifte seg med. Kristina velger Felipe som ektemann, men hun dør bare fire år etter bryllupet. Årsakene til dødsfallet drøftes til slutt i boka.
I forbindelse med restaureringsarbeider i klosterkirken i landsbyen Covarrubias i 1952, ble de jordiske restene av Kristina funnet i en navnløs sarkofag. Beviset for at det virkelig var Kristina, var gammelnorske tekster skrevet på pergament som ble funnet sammen med den mumifiserte skikkelsen. Andre historiske kilder på stedet bekreftet at den norske prinsessen virkelig var gravlagt i kirken. Mia Søreide har hatt en stor jobb med å gjøre research til denne boka. Kildelisten bak i boka er lang, og hun har uttalt i diverse intervjuer at arbeidet tok mange år. Hva som er fakta og hva som er fiksjon skal ikke jeg uttale meg om, og det spiller egentlig ikke noen rolle. Jeg likte boka veldig godt, den var lettlest og fin å ha med som ferielektyre. Samtidig gir den et bra bilde av Norges rolle i verden den gang, og hvor viktig det var å ha allianser med andre stormakter. Nå leser eldstejenta på 12 år denne boka, og hun liker den også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!