Chelsea Cain - "Hjerterdame"

Fra bokomslaget:

Tre lik blir funnet i Portland Forest Park - på samme sted som etterforsker Archie Sheridan og hans kolleger fant Gretchen Lowells første offer 12 år tidligere. Gretchen sitter imidlertid bak lås og slå, og Archie frykter at nok en seriemorder er på ferde. Så skjer det utenkelige: Gretchen klarer å rømme fra fengselet. Det blir umulig for Archie å konsentrere seg om den nye saken. Han vet at det er bare han som kan stoppe henne før hun begår nye drap, og han har en plan for hvordan han skal slippe unna taket hun har på ham, en gang for alle.

Og jeg leser og jeg leser oppfølgeren til "Ondskapens hjerte"... Bare noen minutter til, noen sider til, bare til potetene har kokt, til kaffen er ferdig, bare et par kapitler til. Jeg klarer rett og slett ikke å legge bøkene om Archie Sheridan og Gretchen Lowell fra meg. Cain holder - mildt sagt - på spenningen i hele boka og det varierer mellom å være fryktinngytende og på grensen til å være fullstendig creepy. Hun behersker evnen til å skrive spenningsskapende, og hun nærmest raner leseren for trygghet. Å sitte alene på en hytte på natta midt i skogen - det hadde antagelig vært litt i meste laget. Det aller, aller meste i boka er nemlig ikke bare usikkert, det er illevarslende; leseren bare MÅ bite negler – og det på tå hev.

Om det fysiske og psykiske vraket og pillemisbrukeren Archie Sheridan sånn i virkeligheten kunne ha ledet en jakt på seriemorderen Gretchen Lowell? Se - det er en helt annen sak.