Takket være at divakatten hoppet opp på magen min og vekket meg i morges, rakk eldstejenta og jeg et tidligere tog til byen enn opprinnelig planlagt. "Ååå, se - byen holder på å våkne!" sa frøkna henført der vi tuslet innom Kaffebrenneriet for at undertegnede skulle få sin daglige morgendose med koffein
(får hodepine ellers, så avhengig er jeg). Så gikk vi gatelangs. Koste oss på
bokfestival og ruslet i bokteltene, handlet litt og ble tilbudt gratis bøker - noen med titler og forfattere jeg aldri har hørt om (men selvsagt takket vi ja til gratis bøker!), slapp noen bøker ut på
Bookcrossing, lunsjet på McDonald's, handlet noen klær, ruslet enda mer gatelangs og bare koste oss.
Og mens vi gikk der, måtte mor ganske vemodig tenke på hvor stor frøkna er blitt og hvor fort tida går. Siste året på barneskolen og greier. Jo større hun blir - jo teitere er min kjære og jeg... Men i dag var jeg ikke teitere enn at hun ville gå og leie meg på Karl Johan ("Så jeg ikke mister deg her vet du, gamle mamma'n min!!!"). Da fikk jeg til og med lov til å klemme henne - på åpen gate!
Å, kjenner jeg gruer meg litt til å bli enda teitere. Eldstejenta er bare 8. Likevel er mamma og pappa allerede noen teitinger innimellom. Vi aner vel ikke hva vi har i vente. Ja ja, like greit å være lykkelig uvitende... ;-)
SvarSlettTrivelig å komme over bloggen din forresten! Har bladd litt i den, og ser frem til å følge deg videre :-)
Mens byen vågner ... det lyder rigtig dejligt!
SvarSlettOg bare rolig. Jeg havde en mor-barn dag i byen med min ældste datter i sommer (hun er 24 år). Indflytning på nyt værelse, indkøb i Ikea og middag på græsk restaurant: præcis lige så dejligt og hyggeligt, som da børnene var små.