
Jeg hadde store forventninger til denne boka, spesielt siden jeg likte "Vidunderbarn" så godt. Men jeg må innrømme at jeg er bittelitt usikker på hva jeg egentlig skal skrive. På den ene siden likte jeg deler av den kjempegodt, andre deler av den gikk usedvanlig trått å lese. Mildt sagt. Jeg endte opp med å kjøre meg fast noen sider ut i delen om "Rogern". Og der ble jeg. Orket ikke å lese lenger. Kanskje på grunn av at jeg følte handlingen ikke gikk framover (etter min smak). Eller kanskje på grunn av språket, som jeg til tider følte var veldig tungt å lese. Derfor får "Seierherrene" få hvile seg i hylla, kanskje jeg gir den et nytt forsøk senere en gang?
Jeg leste denne da den var ny og likte den godt. Nå, etter og ha lest innlegget ditt, greier jeg kun å huske delen med Marta, nordlending i Oslo.
SvarSlettHusker Roger, broren og idealtida, noe med køyesenger og hytte.
- men noe storyline greier jeg ikke å mane fram.
Får si som Solgunn, i kommentaren til Tarzan innlegget, takk og pris for bokblogging - kun et klikk og fortidens leseroppleveleser er like friskt tilstede :-)
Hei, takk for hyggelig hilsen hos meg.
SvarSlettDenne boka finnes i huset, men jeg har ikke lest den ennå. Får ofte for store forventninger til bøker som har fått knallkritikker og priser, og ender opp med å bli litt skuffa....Ja, og så er det jo en murstein av en bok, he he, kan være noe i det også. Ha en fin søndag!
Hei.
SvarSlettHolder på å lese boka nå, første og andre del er skrevet på så forskjellig vis. man skulle ikke tro det var samme forfatter. Del en er merkelig, handler stort sett om en fiske tur, hvor ingen ting skjer. Del to, er en morsom og interessant historie.
Jeg ble også stående fast i delen om Rogern. Første del gikk som en lek, men så skjønte jeg aldri helt hva som skulle være vitsen med del to. Eneste grunnen til at jeg klarte å fullføre, var at jeg hadde den på lydbok.
SvarSlett