
I beste "Åndenes makt"- og "Jakten på den sjette sans"-stil har Kallentoft utstyrt Malin med evnen til å ense drapsofrene der de "snakker til henne" i avsnitt i kursiv i boka. Dette har han gjort tidligere også, men i "Vårlik" er det mindre av det - og mindre fremtredende - enn i de andre bøkene ("Midtvinterblod", "Sommardöden" og "Höstoffer"). Malin selv strever som tidligere med det stadige suget etter alkohol (men er visst tørrlagt nå), forholdet til datteren Tove og eksene Janne og Daniel. Privatlivet hennes skal få seg enda et solid skudd for baugen i denne boka. På en måte virker det som om hun fremdeles står og stamper litt, med et skritt fram og to tilbake.
Men uansett: jeg synes "Vårlik" er den forløpig beste boka i Malin-serien. Som det står i denne anmeldelsen:
...hvis du klarer å sitte rolig på uteservering uten å kaste det minste lille blikk på hvem som setter fra seg sykkelen sin etter å ha lest boka, har du nerver av stål.Det skal komme en ny som heter "Den femte årstiden" etterhvert, og jeg kommer til å lese den også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!