Håkan Nesser - "De ensamma"

Jeg har nå lest ferdig den fjerde boken i serien om politimannen Gunnar Barbarotti, skrevet av Håkan Nesser. De foregående er "Menneske uten hund", "En helt annan historia" og "Berättelse om herr Roos". Ingen av disse er krim i tradisjonell forstad, noe heller ikke "De ensamma" er.

Seks studenter møtes i Uppsala sent på 1960-tallet. Vi presenteres for historiene deres, en etter en. Gjennom boka får vi også flere av dem som fortellerstemmer. De seks, svært forskjellige personligheter, sveises sammen gjennom forelskelser og studier og danner etterhvert tre par. En reise de seks gjør gjennom Øst-Europa på tidlig 1970-tall blir et vendepunkt på flere måter. Så, i "nåtid", blir en av de seks funnet død ved foten av et stup. Og her kommer Barbarotti og hans kollegaer, først og fremst Eva Backman, inn. Under etterforskningen finner de ut av mannens forlovede, en av de seks, ble funnet død på nøyaktig samme sted 35 år tidligere.Hva har hendt? Selvmord? Drap? En spennende historie som fortelles litt for sakte etter min smak. Får en følelse i starten av boka at det er valdig mange løse tråder og detaljer, men alt flettes sammen til slutt.

Barbarotti framstilles nok en gang som en litt godmodig sjel, som i denne boka tar et oppgjør med sin gamle avtale med Gud om at denne får ekstrapoeng på "kontoen" ved gode inngripener. Og som vanlig blir jeg fengslet av måten Håkan Nesser skriver på. Anbefaler boka, men jeg synes kanskje ikke den er den beste boka av de ovennevnte Barbarotti-bøkene. Nok en gang har jeg lest en svenskspråklig bok, altså - og jeg aner ikke når den gis ut på norsk.