Torkil Damhaug - "Se meg, Medusa"

I sommer leste jeg Torkil Damhaugs "Døden ved vann", og jeg likte den veldig godt, for å si det mildt. Nå har jege fått lest boka som kom ut før "Døden ved vann", nemlig "Se meg, Medusa".

Fra bokomslaget:

Det er den sjette oktober. Ikke når du hører dette men nå når jeg snakker til deg er det den sjette oktober. I dag har jeg drept. Jeg tenker på det og kjenner meg rolig. Og så tenker jeg på at jeg sier dette i diktafonen for at du skal høre det og da begynner det å klø av forventning. Du skal ligge her jeg sitter nå og høre stemmen min si dette. Du kan ikke røre deg og kan ikke avbryte meg. Og først nå skjønner du at det skal skje deg også.

Axel Glenne driver en lukrativ legepraksis. Han er sønn av en krigshelt og lever et tilsynelatende harmonisk familieliv med kone og tre barn. Morgenen etter en tung nattevakt inntreffer det som skal komme til snu om på tilværelsen hans.

Jeg må innrømme at jeg like fort ble fanget av denne boka som av "Døden ved vann". Historien er godt fortalt, synes jeg, spennende oppbygd med akkurat passe mengder informasjon underveis. Damhaug skisserer personer og miljøer veldig troverdig. Følelser som skyld, hevn og raseri er sentrale, og romanen har i tillegg flere uventede vendinger som gjør det hele veldig spennende. Historien beveger seg også ut av Oslo og ut på landsbygda - nærmere bestemt mot mine hjemtrakter i Solør, der rovdyrsaken også er sentral også i virkeligheten, slik den er i denne boka. Dessuten var det vanskelig å tippe gjerningsmannen her. Når man endelig trodde man hadde skjønt det - så var det ikke slik allikevel...