Khaled Hosseini - "Drageløperen"

Sammendrag av omtale fra Bokklubben Nye Bøker:

Boka begynner under monarkiets siste, fredelige dager i Afghanistan. Amir og Hassan er ikke helt som andre bestevenner. Mens Amir bor i ett av Kabuls vakreste hus, vokser Hassan opp i et skur i Amirs hage. Han er tjenerens sønn. Når Amir våkner, serverer Hassan ham frokost, rer Amirs seng, pusser Amirs sko og stryker klærne hans. Og når Amir blir kjørt til skolen i familiens svarte Ford Mustang, blir Hassan igjen i huset for blant annet å vaske tøy og lage mat. Hassan lærer aldri å lese. Amir liker å fortelle ham historier med vanskelige ord han vet at Hassan ikke forstår. Han liker å få Hassan til å spørre. Men Hassan er god til én ting. Han er en utmerket drageløper. Hvert år avholdes det konkurranser hvor flere titalls drager seiler i lufta. Den dragen som er i lufta lengst, vinner. Det året Amir vinner, må han velge mellom å feire sin egen seier eller å berge sin venn fra en grusom ugjerning. Amir og faren hans, Baba, reiser etterhvert til USA, hvor de får asyl. Amir er gift og godt etablert i San Francisco da han plutselig mottar en telefon fra hjemlandet. Telefonen gir ham svar på et spørsmål han har båret på i årevis: Hva har hendt med Hassan? Amir reiser tilbake til Afghanistan, som nå er i hendene på Taliban. Det er tjue år siden han har vært i hjemlandet, og han drar dit for å gjøre opp for seg. Det handler ikke om penger, men om mot og samvittight. En ugjerning ble begått mot Hassan, uten at Amir forsvarte sin venn. Nå har han mulighet til å gjøre det godt igjen.

De første 50-60 sidene av boka synes jeg var et stort gjesp. Satt flere ganger og lurte på om jeg skulle orke å lese videre. Men plutselig forandret både språket og handlingen seg på en måte som gjorde det lettere å lese. Det er både fascinerende og veldig skremmende å lese om hverdagen i Afghanistan under Taliban, og nok en gang priser jeg meg lykkelig for at familien min og jeg bor her i Norge. Tidligere i år leste jeg "Tusen strålende soler" og likte den kjempegodt. Var derfor spent på å ta fatt på "Drageløperen", som jeg hadde hørt og lest veldig mye positivt om. Kan vel ikke si at jeg ble skuffet, men ikke kjempeimponert heller. En midt-på-treet-bok, kanskje - muligens på grunn av litt vel høye forventninger på forhånd?

Khaled Hosseini - "Tusen strålende soler"

Jeg leste ut denne boka på to dager. Klarte ikke å legge den fra meg, måtte bare lese videre. Ikke fordi språket - rettere sagt den norske oversettelsen - er så bra, for jeg synes språket til tider er litt vel overdrevet og svulstig. Men handlingen og skildringen av kvinners liv i Afghanistan var så brutal, skremmende og rørende å lese om at jeg bare måtte fortsette til boka var ferdig. Mariam og Lailas skjebner har ihvertfall satt tankene mine i sving. Jeg er glad for å bo i Norge og glad for at døtrene mine vokser opp her. Glad for at vi har alle muligheter vi måtte ønske.

Shabana Rehman skriver dette i sin anmeldelse for Bokklubben Nye Bøker: Like sterkt som man ønsker at livene til de skjebner man leser om skal ende godt, like sterkt blir man truffet av lidelsene de samme kvinner og menn må holde ut. Utholdenhet er det forfatteren mestrer å berette om. Utholdenhet i krig, i sult, i hverdag - og i drømmer.

Jeg skal definitivt lese "Drageløperen" også!