Jussi Adler-Olsen - "Fasandreperne"

Det var jo slett ikke meningen, men det blir gjerne slik. Jeg skulle bare ta en liten, liten titt på "Fasandreperne" før jeg begynte på Åsa Larssons "Solstorm". Og så klarte jeg bare ikke å legge den fra meg. Fikk den tilsendt fra Aschehoug, som jeg skrev om her. Foreløpig er den ikke kommet ut på norsk (jeg vet ikke helt når utgivelsesdatoen er), derfor er bildet her av den danske utgaven. Jeg får heller bytte det ut etterhvert.

Mine nye favorittetterforskere, Carl Mørck og assistenten hans, Assad, er fremdeles med, akkurat som i "Kvinnen i buret", som jeg skrev om tidligere. Denne gangen får de en sak på skrivebordet - tilsynelatende en oppklart sak med en tilståelse attpåtil, men er den virkelig så oppklart som den ser ut til å være? Avdeling Q skrider til verket.

Skurkene i boka er kjipe overklassemenn med bruk-og-kast-mentalitet til gangs. En kontrast til dette er Kimmie, som lever på gaten, men som tydeligvis har vært en del av overklassemiljøet en eller annen gang. Og - hvorfor er disse rikingene så redde for Kimmie? Hva er det hun vet som skremmer dem så voldsomt? Etterhvert avdekkes en historie som involverer både gamle venner, fiender og penger...

Jeg synes dette var en god bok, akkurat som "Kvinnen i buret" var. Og jeg håper det kommer flere om avdeling Q - kanskje jeg må lete litt på nettet og se. Det er nemlig flere tråder å nøste opp her, ikke minst om noen av hovedpersonene.

Markus Zusak - "Boktyven"

En eller annen på jobben hadde bidratt med "Boktyven" som kalendergave, og jeg var den heldige som fikk denne boka. Boka handler om Liesel Meminger som blir plassert i fosterhjem i München under andre verdenskrig. Broren hennes dør på vei til fosterforeldrene og Liesel hjemsøkes stadig av mareritt om dette. Hun blir etterhvert nært knyttet til fosterfaren som spiller trekkspill og lærer henne å lese, jøden Max som skjules i kjelleren deres, nabogutten Rudy Steiner og ordførerfruen med biblioteket. Og så stjeler hun bøker. Med hjelp av bøkene klarer hun å motivere og inspirere både seg selv og de rundt henne. Liesel er bare et barn, men hun blir brått voksen i møte med krigen. Vi følger henne gjennom hennes spede forelskelse og gode vennskap med Rudy. Hun kan ikke lese da vi møter henne, men fosterfaren hennes lærer henne som nevnt å lese. De første bøkene sine stjeler hun. På ordførerkonas bibliotek finner hun en helt ny verden. En verden full av bøker. Til å begynne med har hun fri adgang til biblioteket, men etter at ordførerkona avslutter avtalen med Liesels fostermor om å vaske klær, hindres hun i å komme dit. Heldigvis står alltid vinduet åpent….

Det er Døden selv som er fortelleren. Da jeg i begynnelsen av boka forstod det, så lurte jeg litt på hvordan dette kom til å gå. Men det fungerer utmerket i denne boka. Vi opplever mange problemstillinger fra andre verdenskrig: Jødeforfølgelsen. Hva gjør en jøde mindre verdt? Hvordan gjemmer man en jøde? Mangelen på god mat. Føreren. Hvordan en manns ord kan dyrkes slik at andre er villige til å drepe uskyldige mennesker for hans skyld. Tilfluktsrom. Hitlerjugend.

540 sider kan kanskje virke veldig mye, men tro meg - det går fort. Markus Zusak har forøvrig en variert skrivestil der han veksler mellom Dødens fortellinger og den konkrete handlingen, og tillegg dukker det opp forklarende fotnoter midt inni teksten. Den norske oversettelsen ved Henning Hagerup likte jeg veldig godt. Det er rett og slett en veldig bra bok, og jeg håper at flere får lyst til å lese den etter å ha lest dette...

Jussi Adler-Olsen - "Kvinnen i buret"

Jeg tror jeg har fått en ny krimhelt. Eller - to, hvis jeg skal være nøyaktig. Nemlig den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen og hans utradisjonelle politimann og hovedperson Carl Mørck.

Carl Mørck har irritert på seg sjefene i en slik grad at han "oppgraderes" til stillingen som avdelingsleder for nyopprettede Avdeling Q. Dette er en spesialenhet i politiet som skal ta seg av ekstra kompliserte saker. Ulempen er at den godeste Mørck blir eneste ansatte i avdelingen. Etterhvert får han med seg assistenten Assad, som nok er litt vel overkvalifisert for arbeidsoppgaver som kun består av å kopiere ark, koke kaffe og skrubbe gulv.

Første sak? Vel - den bidrar ikke akkurat til noen entusiasme hos Mørck. Dette er saken: Den vakre og dyktige folketingspolitikeren Merete Lynggaard forsvinner plutselig sporløst, og dette utløser dette det reneste ramaskrik i pressen. Men politiet står uten spor i fem år, før Carl Mørck altså motvillig tar saken.

Det hele utvikler seg til et intenst og spennende drama. Jussi Adler-Olsen skriver et ledig språk, som er lett å lese. Handlingen er kanskje litt treg i starten, men dette synes jeg oppveies av språket og dramatikken i resten av boka.

Anbefaler den, kan kanskje være en fin julegave til krimelskere! Og takk til Aschehoug forlag som sendte boka til meg!

Sigbjørn Mostue - "Mørkeboka"

Som jeg tidligere har skrevet om, er jeg altså med på bokbloggturnéen denne gang. Boken det er snakk om er "Mørkeboka" av Sigbjørn Mostue. Han er kjent for sin triologi "Alvetegnet" bestående av bøkene "Gravbøygen våkner", "Nissedreperen" og "Krakens gap". Forlaget sin omtale av "Mørkeboka" kan leses ved å følge denne linken.

Førsteinntrykket etter å ha lest boka var at dette egentlig var litt forvirrende, kanskje fordi det er en annerledes bok? Internett må nemlig brukes jevnlig underveis, for nettstedene som nevnes i boka finnes i virkeligheten. Flere historier fortelles ellers parallellt i boka og flettes på en måte sammen til slutt. Det er scener fra en samtale mellom pasient og lege, sider fra en dagbok som tilhører en ung jente, utskrift fra chattekanaler på nettet, og midt i det hele kommer noen sider fra Ibsens "Peer Gynt". Peter Christian Asbjørnsen er også meget sentral i boka, uten å si mer om den saken. Men konklusjonen er: Vi er snittet i øynene, vi mennesker. Og dette snittet, det er det som gjør at vi er oss selv nok, at vi er egostiske og grådige. I "Mørkeboka" får huldre, tusser og troll, skylda for det. Byttingene har snittet oss i øynene og skapt oss til forbruksmonstre, selvsentrerte sådanne.

Jeg er uansett litt usikker på hvordan dette vil slå an blant leserne, for noen bok i tradisjonell forstand er det jo ikke. Og det er stor forskjelll på modenhet blant barn og unge i alderen 9-14 år, som er målgruppen. Min elleveårige boksluker av en datter kastet fra seg boka etter å ha lest 10 sider og konstaterte at "dette skjønner jæ'kke no'a, assa!". Men kanskje man må være litt mer tålmodig enn nevnte unge dame? Uansett stiller forfatteren krav til de som leser, og det kan jo være bra med litt motstand og grubling for leserne også.

Ønsker du å lese flere omtaler? I går var det Predikeren som omtalte boka, og i morgen er det Binka sin tur.

Mons Kallentoft - "Midtvinterblod"

Plottet i denne boka er som følger: Det er en iskald vinter i Linköping - noe som forøvrig repeteres utallige ganger i boka. En mann blir funnet hengt i et tre, og politietterforsker Malin Fors ruller i samarbeid med sine kollegaer etter hvert opp en intens historie om dystre familieforhold og sosialt utenforskap, med røtter flere tiår tilbake i tid. Mange av beskrivelsene om drapsofferets liv er såre å lese.

Et bra plott, altså. Men som jeg har lest i flere anmeldelser, kunne boka vært mye kortere enn over 500 sider og antageligvis like bra. Det brukes for eksempel mange sider på at drapsofferet kommenterer etterforskningen og tenker over sin egen situasjon, til og med når han er på vei inn i krematorieovnen (!). Det blir litt... absurd - finner ikke noe annet ord som passer. Språket i boka er forøvrig lett å lese, og muntlig i formen. Det funker for meg.

Men misforstå meg rett: Jeg synes ikke boka var dårlig i det hele tatt, men den er ikke "bedre enn Stieg Larsson", som det reklameres med på forsiden av den. Jeg skal definitivt lese den neste boka i trilogien, "Sommardöden", som min mann har lovet å plukke med seg hjem fra Sverige.

George Orwell - "Animal Farm"

Før jeg begynte på "The sorrows of an American" bestemte jeg meg for å lese "Animal Farm", som jeg fikk gjennom Bookcrossing.

Dette er George Orwells klassiske fabel om et diktaturs vekst. Boken handler om en gruppe dyr på en gård som har sett seg lei på bonden, som styrer tyrannisk. De lager dermed sitt eget samfunn ledet av grisene, og de former et diktatur som er verre en det de hadde under menneskelig ledelse. Livet på gården går til å begynne med mot det bedre, alle får flere goder og føler seg fri - men etterhvert øker grisene sin makt mer og mer, under påskudd av å beskytte den nyervervede friheten. Dyr som protesterer blir drept, og de sju bud endres - "alle dyr er like - men noen er likere enn andre".

Boka klarer kunststykket å fungere bra på to plan, både som fortelling og som samfunnskritikk mot Sovjetregimet. Synes den var fantastisk bra. Selv leste jeg den på engelsk, i norsk utgave heter den "Kamerat Napoleon".

Hanne-Vibeke Holst - "Kongemordet"

Nå har jeg lest ferdig Hanne-Vibeke Holsts bok "Kongemordet", en slags frittstående oppfølger av "Kronprinsessen", som jeg har skrevet om tidligere. Vi møter igjen mange av de gamle kjente navnene i denne boka.

"Kongemordet" starter noen dager etter der "Kronprinsessen" slutter. Regjeringen i Danmark har gått av etter et elendig valg, og internt i det sosialdemokratiske partiet begynner kampen om hvem som har skylden. Den tidligere finansministeren Gert Jacobsen vil bli ny partileder, men den gamle, Per Vittrup, nekter å gi seg. I denne boken står også Jacobsens kone, Linda Lykke Jacobsen, i sentrum. Hun er både isolert, alkoholisert og mishandlet, og hennes egen fortelling om livet generelt og ekteskapet spesielt står som lange avsnitt i den øvrige teksten. Jeg synes det er denne delen av boken som er best skrevet; skildringene om vold, ydmykelse og selvforakt er veldig sterke og nesten fysisk ubehagelige å lese. Gert Jacobsen selv skildres av Holst som en mann med to ansikter; den blide vennlige mannen ute "blant folk" og en tyrann hjemme hos sin kone, som går på tå hev fordi hun ikke vet når eller av hvilken grunn det neste slaget vil komme.

Alt i alt en lesverdig bok, synes jeg. Den skildrer foruten ovennevnte også maktkampen i kulissene, manipuleringen og tvilen om hvem man egentlig kan stole på innad i partiet. "Dronningofferet" er neste bok i denne trilogien, jeg ser fram til å lese den!

Philippa Gregory - "The white queen"

Jeg har alltid vært historieinteressert og var rask til å bite på agnet da jeg oppdaget Philippa Gregory sine bøker om Tudortiden, blant annet "The other Boleyn girl". Nå har jeg lest alle unntatt to, og regner med å lese de etterhvert! Handlingen i "The white queen" handler ikke om Tudortiden, men om ætten Plantagenet, som kommer før Tudor'ene i tidsregning. Boka presenteres slik på Play:

The first in a stunning new series, The Cousins War, is set amid the tumult and intrigue of The War of the Roses. Internationally bestselling author Philippa Gregory brings this family drama to colourful life through its women, beginning with the story of Elizabeth Woodville, the White Queen. The White Queen tells the story of a common woman who ascends to royalty by virtue of her beauty, a woman who rises to the demands of her position and fights tenaciously for the success of her family, a woman whose two sons become the central figures in a mystery that has confounded historians for centuries: the Princes in the Tower whose fate remains unknown to this day. From her uniquely qualified perspective, Philippa Gregory explores the most famous unsolved mystery, informed by impeccable research and framed by her inimitable storytelling skills.

Jeg likte boka veldig godt, og den gir et bilde av en utrolig sterk kvinne i en tid der det var menn som styrte både stort og smått. Det skal etterhvert komme flere bøker i denne serien også, og de gleder jeg meg til.

Morten Jentoft - "De som dro østover"

Innimellom lesingen av "The other queen" har jeg også lest Morten Jentofts bok "De som dro østover". Denne boka tar for seg en ganske ukjent del av utvandringen fra Norge i siste halvdel av 1800-tallet. "Alle" kjenner jo til at mange hundre tusen nordmenn valgte å prøve lykken i Amerika. Men langt færre vet om de Jentofts bok handler om, nemlig noen få hundre mennesker som utvandret østover, til tsar-Russlands ytterste utpost ved Barentshavet, på Kolahalvøya. Jentoft har intervjuet etterkommere av Kola-nordmenn om den første utvandringen og hvordan krig og revolusjon, Stalins terror (hvor nordmennene opplevde forfølgelse),og andre verdenskrig virket inn på livet til utvandrerne, som stort sett levde som fiskerbønder. Årene bak jernteppet blir også belyst fram til det i 1990-årene ble etablert åpen kontakt mellom etterkommere av Kola-nordmennene og Norge, og en del vendte tilbake. Jeg har alltid vært veldig interessert i historie, og syntes det var interessant å lese om disse skjebnene. For det er mange dramatiske hendelser som beskrives i boka.

Jonas Gardell - "Slik går nok en dag av våre liv for aldri mer å komme igjen"

Før jeg tar fatt på min neste Philippa Gregory-bok, bestemte jeg meg for å lese en bok av Jonas Gardell. Fra Bokklubben sin omtale:

Handlingen foregår i Sverige før tusenårsskiftet. Paret Anna og Håkan kretser rundt hverandre med en hemmelig, men stigende avsmak for den andres kropp, vaner og livsinnstilling. Det største opprøret består i å lure ICA-kjøpmannen ved å lete frem melkekartongen lengst bak i disken med den beste datostemplingen. Ingen av dem tør for alvor å bryte ut, til tross for et par små frigjøringsforsøk. Feigheten og livsløgnene seirer. Annas søster, Pia, befinner seg derimot på bunnen. For henne som er en enslig, ensom og overvektig kulturviter med alderskompleks, er det meste en forbedring. Gardell stiller gjennom boka spørsmål ved menneskenes liv før den store tusenårsfeiringen. Kanskje lever de for mye på rutine? Kanskje må de lære seg å verdsette livene de faktisk lever? Gjennom en rekke ulike skjebner belyser Gardell denne problemstillingen. Han skriver både elegant, trist og morsomt, men det er alltid tankevekkende.

En liten bok på ca 160 sider som jeg likte veldig godt og anbefaler på det varmeste! Fant den via bookcrossing og har tenkt å "slippe den fri" igjen så andre kan få gleden av å lese den!

Håkan Nesser - "Berättelse om herr Roos"

Så er jeg ferdig med nok en bok om politimannen Gunnar Barbarotti. Som de to foregående jeg har lest, var også denne veldig veldig bra. Og heller ikke denne boka er en krim i klassisk forstand. Ante Valdemar Roos er 59 år, gift med Alice(som kaller sin mann for et "møbel"), har en sønn han ikke prater med og to stedøtre han ikke føler han kjenner. Han har hatt samme jobb i alt for mange år (44 km fram og tilbake), og han føler nok at livet går han hus forbi. Da tipperekka han har arvet etter faren og trofast spilt i mange år plutselig går inn, får han muligheten til å gjøre forandringer med livet sitt. Men han tar ikke helt av - neida, han er en forsiktig mann. Han sier opp jobben og kjøper seg en liten husmannsplass, og uten at kona aner noe finner han roen de timene han hver dag kan tilbringe i ensomhet på husmannsplassen sin. Men en dag er det noen andre på husmannsplassen, og herr Roos' liv blir aldri mer det samme. Et drap skjer, og noen flykter. Barbarotti dukker ikke oppp før i bokas andre halvdel, og her får han en annerledes krimgåte å jobbe med; dreier det seg om kjærlighet, galskap eller rett og slett kidnapping? Hovedpoenget med boka er vel å vise hvordan tilfeldigheter får mennesker til å forandre kurs og gir livene deres en ny mening.

Håkan Nesser skriver nok en gang helt fantastisk, språket flyter så lett som bare det. Han makter å vise hvordan den tilsynelatende gråeste person kan ha mye på lager under overflaten. Anbefaler boka! Og så venter jeg i spenning på når neste bok om Barbarotti kommer...

Husk ellers å gå inn på Bokbloggene for å finne fram i -nettopp- bokblogger rundt i Norges land. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vet om blogger som mangler!

John Grisham - "En uskyldig mann"

Boken handler om Ron Williamson, en baseballstjerne som i 1987 ble arrestert og tiltalt for overlagt drap. Dette tiltross for at alle fysiske bevis manglet. Allikevel ble Williamson dømttil døden av en jury som ikke likte ham.

Historien viser hvordan politiet i den lille byen Ada i Oklahoma, ikke skyr noen midler for å finne gjerningsmannen. De bruker manipulasjon, press, fantasihistorier fra andre innsatte, oppdiktede tilståelser, uteglemte opplysninger og mye annet for å få dømt sine mistenkte til døden. Historien er rystende å lese. Den viser også hva som kan skje med mennesker som ikke får den psykiatriske behandlingen de trenger.

Til å være meg har jeg brukt uvanlig lang tid på å lese denne boka. Mye fordi jeg har sittet med haken konstant nede på navlen og tenkt "Hvordan i huleste er det mulig?!??" Og det verste av alt er jo at Grisham bygger boka si på en sann historie. Inspirasjonen fikk han etter å ha lest en nekrolog over Ron Williamson. Til slutt ble Williamson renvasket av en DNA-analyse, etter å ha sittet tilsammen 12 år på dødscelle.

Khaled Hosseini - "Drageløperen"

Sammendrag av omtale fra Bokklubben Nye Bøker:

Boka begynner under monarkiets siste, fredelige dager i Afghanistan. Amir og Hassan er ikke helt som andre bestevenner. Mens Amir bor i ett av Kabuls vakreste hus, vokser Hassan opp i et skur i Amirs hage. Han er tjenerens sønn. Når Amir våkner, serverer Hassan ham frokost, rer Amirs seng, pusser Amirs sko og stryker klærne hans. Og når Amir blir kjørt til skolen i familiens svarte Ford Mustang, blir Hassan igjen i huset for blant annet å vaske tøy og lage mat. Hassan lærer aldri å lese. Amir liker å fortelle ham historier med vanskelige ord han vet at Hassan ikke forstår. Han liker å få Hassan til å spørre. Men Hassan er god til én ting. Han er en utmerket drageløper. Hvert år avholdes det konkurranser hvor flere titalls drager seiler i lufta. Den dragen som er i lufta lengst, vinner. Det året Amir vinner, må han velge mellom å feire sin egen seier eller å berge sin venn fra en grusom ugjerning. Amir og faren hans, Baba, reiser etterhvert til USA, hvor de får asyl. Amir er gift og godt etablert i San Francisco da han plutselig mottar en telefon fra hjemlandet. Telefonen gir ham svar på et spørsmål han har båret på i årevis: Hva har hendt med Hassan? Amir reiser tilbake til Afghanistan, som nå er i hendene på Taliban. Det er tjue år siden han har vært i hjemlandet, og han drar dit for å gjøre opp for seg. Det handler ikke om penger, men om mot og samvittight. En ugjerning ble begått mot Hassan, uten at Amir forsvarte sin venn. Nå har han mulighet til å gjøre det godt igjen.

De første 50-60 sidene av boka synes jeg var et stort gjesp. Satt flere ganger og lurte på om jeg skulle orke å lese videre. Men plutselig forandret både språket og handlingen seg på en måte som gjorde det lettere å lese. Det er både fascinerende og veldig skremmende å lese om hverdagen i Afghanistan under Taliban, og nok en gang priser jeg meg lykkelig for at familien min og jeg bor her i Norge. Tidligere i år leste jeg "Tusen strålende soler" og likte den kjempegodt. Var derfor spent på å ta fatt på "Drageløperen", som jeg hadde hørt og lest veldig mye positivt om. Kan vel ikke si at jeg ble skuffet, men ikke kjempeimponert heller. En midt-på-treet-bok, kanskje - muligens på grunn av litt vel høye forventninger på forhånd?

Jo Nesbø - "Panserhjerte"

Yes! Nok en gang har jeg pløyd meg gjennom en Harry Hole-krim som vanlig nesten uten å orke å legge boka fra meg. Det er ca et halvt år siden "Snømannen". To kvinner er funnet drept i Oslo, begge druknet i sitt eget blod og med stikksår i munnen. Politiet står uten spor og beslutter seg for å finne etterforsker Harry Hole. Han har flyktet fra landet og befinner seg i et herberge i Hong Kong, der han doper seg mens han gjemmer seg for kreditorer. Lokkemiddelet for å få Hole til å komme hjem er at gjelden hans vil bli slettet. Og at faren ligger for døden. Vi møter med andre ord antihelten Harry Hole som vi kjenner ham fra før; like macho og drikkfeldig og med hodet til tider godt nede i rennesteinen.Her og der sniker det seg imidlertid inn en ydmykhet og en sårbarhet hos ham som vi kanskje ikke har sett så mye til før, noe som kanskje skyldes farens sykdom.

Karakterene som omgir ham, blant annet kollegaene Kaja Solness og Bjørn Holm, sjefen hans Gunnar Hagen og Kripos-sjef Mikael Bellman, tegnes opp fantastisk av Nesbø. Språket i boka er lekende lett å lese. Jeg liker å gjette og spekulere på hvem som er gjerningsmann underveis, men her var det ikke så enkelt. Og det er jo nettopp det som er det geniale med Hole-bøkene, alle som en! Når man sitter og leser og tror man har løsningen, tar det hele en ny og uventet vending. Ca 640 sider går rett og slett som en røyk å lese. Fantastisk, og jeg misunner faktisk de som har til gode å lese den. Anbefales på det varmeste!

Nå inneholder forresten Bokbloggene snart 100 blogger! Stikk innom og ta en titt!

Håkan Nesser - "Menneske uten hund"

Jeg har tidligere skrevet om Nessers andre bok i serien om Gunnar Barbarotti. Den første boka leste jeg før jeg begynte å blogge, men jeg har lyst til å skrive om den allikevel.

Medlemmene i familien Hermansson samles for å feire bursdag, nærmere bestemt en 105 årsdag der pappa Karl-Erik fyller 65 og datteren Ebba 40. Men ingenting blir som de hadde tenkt seg. Natten før den store dagen går Robert, sønnen i familien og c-kjendis, ut en tur - og kommer aldri tilbake. Neste natt forsvinner nevøen Henrik like sporløst. Dermed kommer den italienskættede kriminalinspektøren Gunnar Barbarotti på banen. Kan det være en tilfeldighet at to mennesker forsvinner fra samme familie og samme adresse med et døgns mellomrom? For å løse gåten om hva som skjedde de to nettene i desember må Barbarotti nå inn til denne familiens mørkeste hemmeligheter - og gjøre det usynlige synlig. For under overflaten foregår det mye rart her. Barbarotti rådslår og inngår avtaler med Gud underveis i boka, sekvenser som er veldig morsomt beskrevet.

Nesser beskriver de ulike personene i boka godt og karakterportrettene er innsiktsfulle og troverdige. Forfatteren har et godt og lett språk, og handlingen er fortettet og drives raskt fremover, slik at det er få dødperioder i boka. Det er ikke en typisk krimbok med åndeløs spenning, og selve plottet er nok litt forutsigbart, men allikevel er boka absolutt verdt å lese!

Camilla Läckberg - "Fyrvaktaren"

En forsommernatt kaster Annie seg i all hast inn i bilen sin, hendene som holder rattet er fulle av blod. Med sønnen i baksetet flykter hun mot den eneste trygge plassen hun vet, nemlig øya Gråskär utenfor Fjällbacka. Et par døgn senere blir Mats Sverin, kommunens nyansatte økonomisjef, myrdet - kun kort tid etter at han flyttet hjem til nettopp Fjällbacka. Han ser ut til å ha vært en godt likt og ansvarsfull person, men når Patrik Hedström og hans kollegaer i politiet begynner å grave i mannens fortid dukker det opp flere hemmeligheter. Blant annet har han for mange år siden hatt et forhold til Annie. Det viser seg at Mats besøkte Gråskär rett før han døde. Et rykte sier at de døde aldri forlater denne øya, og at de har noe å fortelle de som lever...

Nok en god bok av Camilla Läckberg, men kanskje ikke så bra som flere av de tidligere, synes jeg. En svakhet er at det er svært mange personer med i boka, og mange parallelle historier som fortelles samtidig. Kan hende det blir ekstra uoversiktlig når det i layouten i boka ikke markeres tydelig hvor det går over fra en historie til en annen. Skal ikke si så mye mer om handlingen siden boka er så ny (og ikke har kommet ut på norsk enda). Men for all del; boka er glimrende underholdning og til tider svært vanskelig å legge fra seg - som alle bøkene til Läckberg faktisk er...

Hanne-Vibeke Holst: "Kronprinsessen"

Boka handler om danske Charlotte Damgaard, som er gift tvillingmor midt i 30-årene. Hun har sagt opp jobben som leder i "Naturens venner" for å bli med ektemannen Thomas på jobb i Uganda noen år. Men helt uventet får Charlotte telefon fra Statsministeren, som ønsker henne som miljøvernminister. Hun klarer ikke å takke nei til dette. Miljøforkjemperen Charlotte blir dermed nødt til å følge de politiske spillereglene. Vi får lese om hvordan hun har det både som politiker og småbarnsmor - en til tider tøff kombinasjon. Livet i politikken skildres på en måte som virker veldig realistisk, og intrigene i jobben til Charlotte gjør at denne boka er virkelig vanskelig å legge fra seg. Hun utsettes for politiske intriger, grove taklinger og voldsomme mediestormer.I tillegg skildres det godt hvordan ektemannen Thomas opplever "å skulle være kone for sin kone", som det skrives på omslaget.

Jeg synes at "Kronprinsessen" er en god bok, og Hanne-Vibeke Holst må virkelig ha gjort mye research før hun satte i gang med å skrive denne boka. Som frittstående fortsettelser er "Kongemordet" og "Dronningofferet" gitt ut, og jeg kommer nok ganske sikkert til å lese disse også - men ikke riktig enda.

Håkan Nesser - "En helt annan historia"

Jeg har nå lest ferdig Håkan Nessers "En helt annan historia", som er andre bok i serien om politimannen Gunnar Barbarotti. Jeg likte den første boka "Menneske uten hund" veldig godt og ble ikke skuffet nå heller. At boka inneholder en veldig spennende mordgåte, trekker selvsagt ikke ned... Barbarotti er en slags antihelt, en fyr som inngår veddemål med Gud og lurer på om han egentlig er bra nok for dama han er forelsket i. Litt klønete er han også, og han har slett ikke full kontroll over livet sitt. Kan hende det er derfor han virker troverdig, fordi Nesser får fram styrker og svakheter ved ham.

Nå leste jeg boka på originalspråket svensk, så jeg vet ikke hvordan den norske oversettelsen er, men jeg synes uansett at den svenske bokas språk er veldig bra, på en måte elegant skrevet. Det tar nok ikke så lang tid før jeg må ta fatt på tredje bok i serien om Barbarotti.

Khaled Hosseini - "Tusen strålende soler"

Jeg leste ut denne boka på to dager. Klarte ikke å legge den fra meg, måtte bare lese videre. Ikke fordi språket - rettere sagt den norske oversettelsen - er så bra, for jeg synes språket til tider er litt vel overdrevet og svulstig. Men handlingen og skildringen av kvinners liv i Afghanistan var så brutal, skremmende og rørende å lese om at jeg bare måtte fortsette til boka var ferdig. Mariam og Lailas skjebner har ihvertfall satt tankene mine i sving. Jeg er glad for å bo i Norge og glad for at døtrene mine vokser opp her. Glad for at vi har alle muligheter vi måtte ønske.

Shabana Rehman skriver dette i sin anmeldelse for Bokklubben Nye Bøker: Like sterkt som man ønsker at livene til de skjebner man leser om skal ende godt, like sterkt blir man truffet av lidelsene de samme kvinner og menn må holde ut. Utholdenhet er det forfatteren mestrer å berette om. Utholdenhet i krig, i sult, i hverdag - og i drømmer.

Jeg skal definitivt lese "Drageløperen" også!

Henning Mankell - "Den orolige mannen"

Bokomslaget sier følgende:

En vinterdag i 2008 forsvinner en pensjonert høyere marineoffiser, Håkan von Enke, under en av sine daglige spaserturer. Kurt Wallander, som fortsatt er politimann i Ystad, vet at det var noe som gjorde mannen urolig før han forsvant. Den forsvunne offiseren er dessuten svigerfar til hans datter Linda og bestefar til Wallanders lille datterdatter. Til tross for at etterforskningen tas hånd om av politiet i Stockholm, kan han ikke la være å engasjere seg. Da også von Enkes ektefelle forsvinner like sporløst, like gåtefullt, blir hans engasjement i saken om mulig enda større. Sporene peker bakover i tiden, til den kalde krigen, til høyreekstremistiske grupperinger og østeuropeiske leiemordere. Kurt Wallander aner at han har kommet på sporet av en stor hemmelighet, som berører hele den svenske etterkrigshistorien. Kanskje befinner han seg i utkanten av noe som er mer alvorlig enn Wenneström-saken, den verste spionhistorien Sverige har opplevd.

Jeg har tidligere slukt Henning Mankells bøker om politimannen Kurt Wallander og hadde egentlig ikke trodd at den skulle komme enda en. Men da jeg oppdaget det, måtte jeg ha den, bestilt på svensk fra Capris. Dessverre må jeg si at jeg ikke ble så begeistret over den som jeg trodde jeg skulle bli. Det ble en liten nedtur. Kan hende jeg hadde for høye forventninger til boka etter å ha slukt de foregående? Vet ikke. Skriver ikke så mye mer om den ettersom den ikke er kommet ut i Norge enda. Boka kommer på norsk i oktober (tittel "Den urolige mannen").