Jo Nesbø - "Gjenferd"

Ja ja, slik kan det gå. Jeg hadde liksom store planer om å ta med meg Harry Hole til Mallorca i sommer. Vi skulle kose oss på stranda. Drikke vin. Ta en kaffe sammen - riktig nyte livet, hadde jeg tenkt. Den gang ei. For hva skjedde? Joda, så fort han var innenfor døra her hjemme, kastet jeg meg over ham. Han var fullstendig uimotståelig. For kommer han ikke ut av flyet fra Bangkok i bedre form enn på lenge - veltrent, klin edru og iført lindress? Jovisst gjør han det.

Denne gangen er saken som følger: Oleg, sønnen til Harrys evige flamme Rakel, sitter inne for et narkodrap, der både motiv og handlingsforløp virker å være opplagt. Harry tror imidlertid ikke at saken kan være riktig så enkel, og han starter i beste sær-og-ensom-antihelt-ånd sin egen etterforskning. Og, som VGs anmelder sier, får han virkelig kjørt seg. Dramaet i denne boka er kanskje på mer menneskelig plan enn det var i "Panserhjerte" (min omtale finner du her), hvor det var litt mer...skal vi kalle det grotesk? Uansett - "Gjenferd" er nok en knallbra Harry Hole-krim, men jeg synes fortsatt at "Rødstrupe" (jeg har skrevet noen linjer om den her) er den beste av bøkene. Og... hva skjer med Harry nå? Tja - ikke greit å si. Men jeg tillater meg å be Jo Nesbø: "Vær så snill - bare en bok til!"

Løp og kjøp!

Viveca Sten - "I de lugnaste vatten"

Som jeg skrev her, er dette en bok jeg kjøpte litt på impuls og litt av nysgjerrighet på Capris. Dette er Viveca Sten sin debutbok, og handlingen utspiller seg på øya Sandhamn i Stockholms skjærgård hvor det en varm sommerdag flyter i land et mannslik innviklet i et fiskegarn. En uke senere finner man en kvinne drept på en brutal måte, like i nærheten av der mannen ble funnet. Politimannen Thomas Andreasson tar seg av saken, og får hjelp av sin barndomsvenn, juristen Nora Linde. Som i krimbøker flest har disse to også sine problemer i privatlivet, men det tar liksom aldri helt over i boka, det ligger der bare i bakgrunnen. I tillegg gir både Thomas og Nora et sympatisk inntrykk på meg.

Dette var en fin, lettlest krimbok. Handlingen svinger litt hit og dit, men det blir aldri kjedelig. Egentlig en bok som slik sett er perfekt sommerlesning etter min mening. Man kan fint ligge på stranden eller i hengekøyen og kose seg med denne boka!

Jeg har lest den i svensk utgave, men jeg ser at Schibsted forlag gir den ut på norsk med tittelen "Farlig farvann". Det er gitt ut flere bøker i serien, så det spørs om jeg ikke skal lese de etterhvert også.

C.J. Sansom - "Mørk ild"

Det er sommeren 1540, og i London summer ryktene om at den mektige kansleren Thomas Cromwell (hovedperson i den überbra boka "Ulvetid")holder på å miste Henry VIII sin gunst. Vår helt, den pukkelryggede sakføreren Matthew Shardlake, har et heller ambivalent forhold til Cromwell, men han lar seg allikevel overtale til et oppdrag for ham. For at kongen skal ta Cromwell til nåde etter at han arrangerte kongens mislykkede ekteskap med Anne av Cleves(kone nummer fire av seks, men hun er ikke av de som blir halshugget!), må Shardlake oppspore et dødelig våpen som kan gi England et fortrinn i en kommende krig med det katolske Europa, den såkalte greske ild. Dette viser seg å være en vanskelig affære som det haster å finne ut av. Shardlake må i tillegg etterforske en annen forbrytelse samtidig: En ung jente er anklaget for mord, og om sakføreren vår ikke kan finne bevis for hennes uskyld i løpet av en uke, vil hun tortureres og henrettes.

Joda, det er krim. Men det går ikke unna i racerfart, akkurat - og det kunne man kanskje ikke regne med at det gjorde på 1500-tallet heller? Shardlake er ikke noen superhelt han heller, akkurat som i "Oppløsning" er han melankolsk og redd av og til - men det kler boka godt, på en måte. Om man venner seg til et litt lavere tempo enn i "nåtidens" krimbøker, så liker jeg dette veldig godt. C.J. Sansom har skrevet en bok der han virkelig får fram både lyder, lukter og syn slik det måtte være i Tudortidens England. Det må ha blitt gjort en grundig researchjobb for å skrive denne boka! Når det er sagt, er jeg egentlig enig med Cathrine i at den norske oversettelsen var litt pussig av og til. Kanskje jeg også leser de neste bøkene i serien på engelsk.

Mons Kallentoft - "Vårlik"

Det er vår i Linköping, og samtidig med at politietterforsker Malin Fors er i begravelsen til moren sin, er det en svær eksplosjon i sentrum av byen. To barn omkommer, og senere dør også deres mor. Hva har skjedd, og hvorfor? Malin må kaste seg direkte fra begravelsen og ut i etterforskningen. Kontraster er vel det beste ordet til å beskrive Malins tanker rundt dette. Plottet og ondskapen som beskrives i boka, er spennende, rett og slett.

I beste "Åndenes makt"- og "Jakten på den sjette sans"-stil har Kallentoft utstyrt Malin med evnen til å ense drapsofrene der de "snakker til henne" i avsnitt i kursiv i boka. Dette har han gjort tidligere også, men i "Vårlik" er det mindre av det - og mindre fremtredende - enn i de andre bøkene ("Midtvinterblod", "Sommardöden" og "Höstoffer"). Malin selv strever som tidligere med det stadige suget etter alkohol (men er visst tørrlagt nå), forholdet til datteren Tove og eksene Janne og Daniel. Privatlivet hennes skal få seg enda et solid skudd for baugen i denne boka. På en måte virker det som om hun fremdeles står og stamper litt, med et skritt fram og to tilbake.

Men uansett: jeg synes "Vårlik" er den forløpig beste boka i Malin-serien. Som det står i denne anmeldelsen:

...hvis du klarer å sitte rolig på uteservering uten å kaste det minste lille blikk på hvem som setter fra seg sykkelen sin etter å ha lest boka, har du nerver av stål.

Det skal komme en ny som heter "Den femte årstiden" etterhvert, og jeg kommer til å lese den også.

Chelsea Cain - "Mørketid"

Chelsea Cain-bok nummer fire ble noe av påskelektyren min. Her er omtalen fra forlaget:

Beauty Killer Gretchen Lowell er bak lås og slå, og etterforsker Archie Sheridan kan endelig ta det med ro. Men byen Portland er i krise. Kraftig regn fører til store oversvømmelser, og mange drukner. En kvinne som blir funnet død, er imidlertid blitt forgiftet før hun endte i vannmassene, og snart skal det vise seg at flere andre druknede faktisk også er myrdet. En ukjent seriemorder er på ferde i Portland, og Archie og teamet hans har plutselig en ny sak i fanget. Samtidig jobber reporter Susan Ward med et annet mysterium - funnet av et gammelt lik som sannsynligvis stammer fra en oversvømmelse for over 60 år siden. Den gangen forsvant et helt bysamfunn og minst 15 personer døde.

En litt overraskende Cain-bok i forhold til de tre forrige, synes jeg (de andre bøkene er "Ondskapens hjerte", "Hjerterdame" og "Hjerterått"). Kanskje ikke fullt så creepy og nifs som de nevnte tre. Kanskje ikke slik at man føler man får ståpels over hele kroppen og takker skjebnen for at man ikke sitter alene på en hytte i svarte skogen og leser. Synes "Mørketid" er en mer tradisjonell krimbok. Men for all del - den er bra! Det er mer enn nok spenning i denne boka til å fortsette å stille seg spørsmålet om hvor riv ruskende gal en person kan bli. I perioder var boka veldig vanskelig å legge fra seg. Og da er jo egentlig en krim mer enn bra nok, synes jeg. Så løp og kjøp! Eller lån eller hva som helst...

Knut Lindh - "Blodsbrødre"

Den andre boka Knut Lindh har skrevet om politimannen Ulf Larsen (den første heter "Når den døde våkner" og er omtalt her) innledes med at en somalisk asylsøker, en kurdisk drosjesjåfør og en serbisk flyktning blir dumpet på bygdene utenfor Oslo etter å ha blitt stygt mishandlet og deretter myrdet, tilsynelatende av en gjerningsmann som vet nøyaktig hva han eller hun gjør. I politiet er teoriene svært mange: Er de drepte terrorister, eller kan et større bandeoppgjør ha startet? Eller er det rett og slett nasjonalister som står bak drapene? Hvorfor er disse mennene blitt myrdet?

"Blodsbrødre" er skrevet i samme stil som "Når den døde våkner". Lettlest, grei krim - det slår rett og slett aldri feil. Ulf Larsen gir fortsatt inntrykk av å være en svært sympatisk politimann. TV-reporteren Vibeke Holt er fortsatt med, hun vekselvis flørter med Ulf og presser ham slik at han skal gi opplysninger om saken. Egentlig synes jeg denne "affæren" passet bedre inn i den første boka enn i denne her. Boka er til tider veldig spennende, men jeg må innrømme at jeg likte "Når den døde våkner" bedre enn denne. Når det er sagt, så er dette en bok vel verdt å lese det også!

Knut Lindh - "Når den døde våkner"

Det var vel hos Bokelskerinnen jeg først leste om denne boka. Da jeg fant den på Mammutsalget så var i grunnen saken grei, bare å kjøpe! En lettlest, god politikrim er aldri feil! Bokkilden presenterer boka slik:

En gammel mann ligger for døden på sykehuset. Personalet regner med han snart vil dø. En dag finner de ham drept i sykehussengen. Liket er plassert i en stilling som ligner en korsfestelse. Rundt halsen har han et gult silketørkle. Politiførstebetjent Ulf Larsen blir motvillig kommandert til å ta saken. Det blir raskt klart at mannen, som bodde på et isolert, nedlagt gårdsbruk, ikke var den han utga seg for. På låven finner Ulf Larsen et fugleskremsel. Også det er hengt opp som en korsfestet og det har et gult silketørkle rundt halsen. Noen må ha følt et voldsomt hat mot den gamle mannen og hatt et ønske om en grusom hevn. Men politiet kjenner verken morderen eller offeret. Og snart begynner Ulf Larsen å motta underlige, anonyme e-poster med bibelsk innhold. Etterforskningen skal lede politiet både langt av sted og langt tilbake i tid, til krigen og motstandskampen.

Som sagt er boka lettlest, det liker jeg. Lite fiksfakserier. Ulf Larsen framstilles egentlig, i motsetning til mange andre krimhelter, som en ganske alminnelig mann. Det eneste er at livet hans preges av at hans kone døde altfor tidlig slik at han sitter igjen som alenepappa til en datter. Sorgen hans ligger liksom som et slags bakteppe gjennom hele boka. Det som holder ham oppe og innimellom får sorgen litt på avstand, er jobben hans. Som en kontrast til Ulf Larsen; den pågående journalisten Vibeke Holt - en slags rebell som er totalt annerledes.

Om det er noen som fortsatt ikke har funnet en god krim til påske, så anbefaler jeg denne. Har forøvrig begynt på bok nummer to i serien, "Blodsbrødre", en smakebit på den finner du her.

VG anbefaler påskekrim

Ser at VG anbefaler påskekrim i denne artikkelen. Mye spennende og nytt her, men også en gammel kjenning, nemlig en bok av svenske Mari Jungstedt.Jeg har lest den på originalspråket og min omtale finner du her.

Hvis du ønsker andre tips om krimbøker, kan du kikke på dette innlegget

Arnaldur Indridason - "Anger"

En av mine favorittantihelter, politietterforskeren Erlendur Sveinsson, var i forrige Indridason-bok, "Irrganger" på ferie. Da var kollegaen Elinborg hovedperson. Erlendur er fortsatt ferierende - kanskje for å finne seg sjæl? - , og i "Anger" er det hans andre nære kollega, den hissige og litt overfladiske Sigurður Óli, som er hovedperson.

Sigurður Óli får i boka en henvendelse fra en venn. Denne vennen har noen bekjente som er blitt utsatt for pengeutpressing etter å ha deltatt i partnerbytte. Sigurður Óli går med på å hjelpe, og han oppsøker utpresserne, et ungt par. Men i hjemmet deres finner han en av dem, kvinnen, livstruende skadet. En mann med et balltre flykter fra åstedet etter å ha slått ned Sigurður Óli. Han oppsøkes også av en gammel og utslitt alkoholiker som har opplysninger om pedofile overgrep. Midt oppe i det hele må Sigurður Óli hanskes med samlivsbrudd, en dødssyk far og en krevende mor.

Dette er første gang jeg er blitt skuffet over en bok av Indridason. For all del; det er grusomme forbrytelser og heldigvis blir de skyldige funnet. Men boka var langdryg. Satt og lurte litt på om den ikke var slutt snart... Så selv om det på ymse nettsteder, f.eks. hos Bokklubben, reklameres med at forfatteren har gjort en genistrek ved å la medetterforskerne være hovedpersoner i de to siste bøkene, er jeg ikke enig. Det funket bra i "Irrganger", men ikke her. Kan hende at Sigurður Óli framstilles som litt for overfladisk til at han blir interessant nok..? Håper at den godeste Erlendur kvikner til og finner seg sjæl nok til at han er tilbake i neste bok.

Snart påske og tid for krim

Inspirert av kombinasjonen av det aldeles nyyydelige været her på Østlandet i dag og det faktum at det er påske om noen få uker tenkte jeg å komme med noen tips om bra krimbøker. Det er sikkert mange der ute som snart er på jakt etter gode bøker å ha med på hytta eller bare kose seg med hjemme. Läckberg, Lindell, Nesbø, Mankell og Marklund er jo trygge alternativer, men her er noen andre forfattere jeg liker veldig godt. Klikk på linkene så ser dere hva jeg har skrevet om de forskjellige bøkene!

*Torkil Damhaug:
Han har blant annet skrevet bøkene "Se meg, Medusa" og "Døden ved vann". Veldig spennende bøker som anbefales!

*Chelsea Cain:
Bøkene om seriemorderen Gretchen Lowell og politimannen Archie Sheridan er veldig bra, det er innimellom så creepy og ekkelt at håret i nakken reiser seg. Jeg har lest "Ondskapens hjerte", "Hjerterdame" og "Hjerterått" hittil. Fjerde bok i serien gis snart ut!

*Vidar Sundstøl:
Han har skrevet "Drømmenes land" og "De døde" i en planlagt trilogi, som omhandler den norskættede politimannen Lance Hansen i Minnesota. Litt annerledes krimbøker, roligere å lese og ikke så mye driv kanskje, men allikevel fine bøker. Leste nylig på Karin sin blogg at neste bok i serien kommer i mai. På tide, for "De døde" sluttet på en måte som gjør at ihvertfall jeg må lese den neste boka også.

*Håkan Nesser:
Hans bøker om van Veeteren er velkjent, men han har også skrevet fire bøker om politiinspektør Gunnar Barbarotti, den italienskættede antihelten som bor i den fiktive byen Kymlinge. "Menneske uten hund", "En helt annen historie", "Beretningen om herr Roos" og "De ensomme" er virkelig bøker å kose seg med. Nå har alle kommet ut på norsk også.

*Jussi Adler-Olsen:
Danske Adler-Olsen står bak bøkene om politimannen Carl Mørck og kompanjongen hans, Assad. De to første bøkene "Kvinnen i buret" og "Fasandreperne" er helt greie, mens bok nummer tre "Flaskepost fra P" rett og slett er strålende og fantastisk spennende.

Sånn. Det var mine anbefalinger. Men det er jo velkjent at smaken er som baken - delt...

Lars Kepler - "Paganinikontrakten"

Lars Kepler, som er et pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril, er tilbake med en ny krimbok om den finskættede politimannen Joona Linna. Den første boken het "Hypnotisøren", og den kan du lese mer om her.

Denne gangen blir en kvinne blir funnet død på en stor fritidsbåt som driver rundt i Stockholms skjærgård. Kvinnens søster er fredsaktivisten Penelope Fernandez, som tvinges til å flykte hals over hode fra en profesjonell leiemorder. Neste dag blir en mann funnet død i sin luksusleilighet på Østermalm. I jakten på morderen og mulige motiv, vender til stadighet et mystisk fotografi tilbake i etterforskningen Det viser fire personer som skåler fornøyde i champagne foran en fiolinkvartett. Hvem er disse personene? Hva feirer de, og hvorfor koster dette bildet stadig flere liv?

Tittelen på boka er inspirert av fiolinvirtuosen Paganini. I følge myten fikk Paganini sine evner etter å ha inngått en kontrakt med djevelen. Sentralt i boka står en tilsvarende slags pakt inngått med en djevel i menneskeskikkelse – nemlig en våpenhandler. Dette var en knallbra krim, synes jeg. Boka er lang, men sidene leser seg nesten av seg selv. Jeg liker også at vi blir kjent med Joona Linna først og fremst som politimann, og at det egentlig er lite om privatlivet hans som "blander seg inn" - selv om vi hører om noe av det som preger ham. Men i forhold til mange andre bøker er det lite.

Jens Høvsgaard - "Den syvende dagen"

Forlaget skriver:

En predikant fra den vestjyske frikirken, Evangeliets Ord, blir funnet hengt. Da det viser seg at predikanten kort tid tid før hadde et offentlig sammenstøt med en høyreradikal gruppe begynner Extra Bladets reporter John Hilling å undersøke saken nærmere. Politiet betrakter det som selvmord, men Hilling er i tvil. Kort tid etter begynner barn fra hele landet å forsvinne… Trådene samles snart i en infam intrige som involverer sektriske trosamfunn anløpende politifolk, nynazistiske fraksjoner og en ung presteenke som kan mer enn sitt fadervår. Samtidig forsøker John Hilling også privat å få sin tilværelse til å henge sammen i rollen som familiefar. En sårbar rolle som plutselig trues av en katastrofe.

Jeg har fått tilsendt boka fra Bokforlaget for å lese den og blogge om den.Dere som har fulgt bloggen min og lest en del innlegg, vet sikkert at jeg elsker krim. Det er det jeg leser desidert mest av. Så da jeg fikk spørsmål om å ta en titt på denne boka, gjorde jeg gjerne det. Spennende med et nytt bekjentskap - Jens Høvsgaard hadde jeg aldri hørt om før.

Dessverre ble det nye bekjentskapet en skuffelse for meg. Jeg synes ikke språket (eller er det den norske oversettelsen??) er særlig bra, og handlingen seigpiner seg saaakte framover. Etter min smak er det altfor lite som skjer! Da jeg var halvveis i boka, måtte jeg nesten spørre meg selv om hva som egentlig hadde skjedd så langt. Synes også at altfor mye av boka handler om privatlivet til hovedpersonen John Hilling. Men - det er meg. Smaken er som baken, heter det - den er delt. Her er en langt mer positiv anmeldelse. En tredje anmeldelse (som kanskje er mer enig med meg) finner du her.

Jan-Erik Fjell: "Tysteren"

Fra Bokklubben.no:

Handlingen i "Tysteren" begynner i New York på 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og får sin ilddåp: å henrette en tyster. I nåtid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til å tro at drapet er økonomisk motivert. Fra Kripos kommer overbetjent Anton Brekke for å lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag på damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i hælene begynner Brekke å rulle opp flere historier som på en overraskende måte flettes sammen til en snedig finale.

Dette var en veldig underholdende krim! Artige personer i handlingen, selvsagt med en tøffing av en etterforsker (Anton Brekke) som har personlighetstrekk kanskje litt utenom det vanlige - slik det gjerne er i en god krim (nevner bare Erlendur Sveinsson, Kurt Wallander, Harry Hole og Gunnar Barbarotti, for dere som ønsker ekempler). Og endelig litt skikkelig gangstervirksomhet! Jeg synes boka er lettlest med et plott som fenger, og som er greit å følge med i. Språket er bra også, etter min smak. Ingen innviklede formuleringer hvor man først blir irritert og deretter faller av lasset.

Boka har generelt fått veldig gode kritikker, og Jan-Erik Fjell fikk bokhandlerprisen 2010 for den. Den ligger fremdeles veldig høyt på salgslistene, og jeg forstår det godt. Morsomt å konstatere at kritikere og publikum stort sett er enige! Håper inderlig at det kommer flere bøker om Anton Brekke, og så må jeg jo si at dette virkelig er en debutbok med smell i! Skulle ikke tro det er Fjells første bok. Også en takk til Bokelskerinnen, det var nemlig på bloggen hennes jeg vant den!

Lars Kepler - "Hypnotisøren"

Fra baksiden på boka:

Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Denne boka er skrevet av Lars Kepler, som er et pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. Boka har fått femmere og seksere dryssende over seg og kastet etter seg i flere land, derfor var det med en viss spenning jeg satte i gang med å lese den. Og den inneholder jo litt av hvert som for meg hører hjemme i en god krim: Noen brutale drap som ikke akkurat pakkes inn, gale mennesker som skjuler mye og mangt, samt en ekkel følelse i magen mens man leser. I tillegg til det at jeg (som vanlig) tror at jeg har gjerningsmannen klart for meg. Selvfølgelig har jeg ikke det, viser det seg... Persongalleriet er greit nok, men kanskje er ikke de sentrale personene godt nok beskrevet. Ikke engasjerende nok, på en måte.

Jeg vet ikke helt om jeg vil kaste en sekser etter denne boka. Tror ikke det. Fem minus, kanskje?? Noe sånt. For den er jo verdt å lese, absolutt! Neste bok i serien heter "Paganinikontrakten", og den er allerede skrevet opp på "Vil lese"-listen min.

Jussi Adler-Olsen - "Flaskepost fra P"

På en politistasjon i Skottland et sted har det stått en flaske i lang tid. Flasken, som har et svært skremmende innhold, havner etter litt om og men i Avdeling Q sine lokaler i København. Dermed trekkes Carl Mørck og assistenten hans, Assad, inn i en uhyggelig sak som omhandler forsvunnese søskenpar som aldri er blitt meldt savnet av foreldrene sine.

Tidligere har jeg lest to bøker av Jussi Adler-Olsen. Jeg syntes "Kvinnen i buret" var bra. Jeg syntes "Fasandreperne" var bra. Men de var ingenting mot denne! Oi, oi, oi! Denne inneholder nemlig det meste; De merkelige parhestene Carl og Assad, humor, kidnappinger, drap og høyt tempo. Og sist, men ikke minst en iskald, skruppelløs og psykopatisk gjerningsmann som i tillegg er en mester i å forkle seg og som har et utall av identiteter å velge mellom. Man gjør seg noen tanker underveis: Hvor gal kan man bli? Hva er årsaken til at noen kan bli så gal? Jussi Adler-Olsen har skrevet mesterlig, synes jeg. Innimellom er det såpass mesterlig skrevet at det går kaldt nedover ryggen på en stakkars leser.

Tusen takk til Aschehoug forlag som sendte meg et leseeksemplar så jeg kunne lese den og blogge om denne boka! Den kommer ut i Norge om en måneds tid eller så. Og til deg som ikke har lest den enda: Heldiggris!

C.J. Sansom - "Oppløsning"

Historisk krim? Med handling fra Tudor-tida? Ja takk, gjerne - takk som byr! I året 1537 sitter Henry VIII på tronen i England (ja, det er han med alle konene). Det er midt i den store kirkereformen, der det er bestemt at alt kirkegodset skal legges under kongen. Den engelske kirken skal blant annet løsrives fra Paven i Roma og klostervesenet skal avskaffes. Utfallet av dette skal bli nettopp oppløsning. Privilegiene skal vekk fra alle klostrene, også det i Scarnsea, der det nå har gått temmelig blodig for seg. For, kongens utsending Robin Singleton er blitt funnet drept med "hodet skilt fra kroppen". Drapsmannen må finnes innenfor klosterveggene, for dette har skjedd bak lukkede dører. Dermed er det duket for vårt nye bekjentskap, den pukkelryggede advokaten Matthew Shardlake, som sendes til Scarnsea på oppdrag fra Thomas Cromwell, som var en av reformasjonens viktigste pådrivere.

I Scarnsea viser det seg at det ikke bare er den godeste Singleton som er blitt drept, og vår venn Shardlake får sine utfordringer å finne fram blant alle hemmelighetene munkene skjuler. Hvem lyver? Hvem snakker sant? Og: Den svorne reformtilhengeren Shardlake må også sette spørsmål ved det han tror på og er overbevist om. Han er forøvrig ingen superhelt denne advokaten, han virker ensom og melankolsk, og redd blir han også innimellom.

Denne boka likte jeg godt. Jeg liker historie, og jeg liker krim. To fluer i en smekk. Når boka attpåtil er god, så er det bare å lese på. Heldigvis finnes det flere bøker om Shardlake, og de gleder jeg meg til å ta fatt på! På bloggen til Cathrine ser jeg at det er hele fire til... "Mørk ild" har jeg allerede liggende på lur, kjøpt for en tier på Fretex.

Camilla Läckberg - "Snøstorm og mandelduft"

Plottet i denne kortromanen - eller lange novellen...? - i "beste Agatha Christie-stil" er som følger:

En snau uke før jul samles familien Liljecrona til slektstreff på øya Valö utenfor Fjällbacka, og Martin Molin ved Tanumshede politistasjon må følge med sin venninne Lisette Liljecrona. De er samlet på oppfordring av familieoverhodet Ruben, som styrer slekten med jernhånd. Men forbindelsen til fastlandet blir brutt av en kraftig snøstorm, og da Ruben faller død om under middagen, tvinges Martin som politimann til å gripe inn. Han konstaterer raskt at Ruben er blitt drept, og at alt tyder på at noen har forgiftet ham. Ettersom de er isolert på øya, må den skyldige være å finne i familien. Men hvem?

Tja, hva skal jeg si? Siden jeg er vant til å lese Läckbergs bøker oppslukt av spenning, ble jeg litt skuffet over denne her. Som Dagbladet skriver, virker replikkene litt for tilgjorte og rare, og personene noe oppstyltede og grunne. Boka er jo bare på 150 sider, så det er jo ikke så mye det er plass til... Men for all del; ok underholdning, altså.

Unni Lindell - "Sukkerdøden"

Fra bokas bakside:

På et konditori husker plutselig overvektige Kari Helene Bieler hva som egentlig skjedde da lillebroren døde som baby for seksten år siden. Vissheten setter foreldrene John Gustav og Greta opp mot hverandre og provoserer frem en spiral av grusomheter, blant annet drapet på Kripossjef Martin Egge og flere uskyldige kvinner. Hemmeligheten rundt babyens død har vært en unik dekkoperasjon for en psykopat som har levd et perfekt dobbeltliv i mange år. I ly av hendelsene trigges en kaldblodig morder til å iverksette en farlig hevn.
Politiet får et uvanlig krevende kriminalmysterium å løse. Den 32 år gamle politibetjenten Marian Dahles fortid blir trukket inn i saken på en helt spesiell måte og setter hennes kollegiale og profesjonelle forhold til etterforskingsleder Cato Isaksen og hele politietaten på en hard prøve.

Dette var rett og slett en kjempebra bok! Klarte knapt å legge den fra meg. Som vanlig klarer Lindell å få meg til å tro at jeg har avslørt morderen, men igjen og igjen tar historien en helt uventet vending. Denne gangen er det selvsikre og provoserende men allikevel sårbare Marian Dahle som er mest i vinden, litt småsære og småsure Cato Isaksen (som vi liker allikevel, for all del!) har mer en birolle. Synes det kledde boka godt. Anbefaler den på det varmeste! Og suverent julegavetips!

Arnaldur Indridason - "Irrganger"

Neimen - hvor er min store antihelt Erlendur Sveinsson blitt av? Jo, han har reist på ferie og blir bare såvidt nevnt i denne boka. Indridason har latt Erlendurs kollega Elinborg være hovedperson her. Hun er ganske annerledes enn sin eksentriske medetterforsker, men ikke mindre dyktig. Hun er utadvendt (i motsetning til Erlendur) og rolig (i motsetning til hissige Sigurður Óli, som er den tredje gjennomgangsfiguren i Indridasons bøker). Og denne tillitvekkende personligheten får hun god bruk for her.

En mann blir funnet med overskåret strupe hjemme i leiligheten sin. Noen dager tidligere har han vært på byen i Reykjavík, og puttet et ukjent stoff i drinken han kjøpte til en kvinne. Mannen, en fyr ved navn Runólfur, viser seg å være en ganske så anonym telemontør. Virker kjekk og grei, er veltrent og ordentlig. På overflaten. Men når Elínborg etter hvert begynner å skrape på overflaten og nøste i fortida hans, er det litt av hvert som dukker opp. Ikke minst bygdesladder, for avdøde Runólfur kom fra en bitteliten plass, og der lever bygdeormen sitt eget liv. Dette er vel noe alle vi som kommer fra små plasser kan kjenne oss igjen i. Etter hvert nøstes en skremmende historie opp.

Skrivestilen til Indridason er knapp som vanlig. Lite utenomsnakk. Men handlingen driver framover av seg selv allikevel. I tillegg var det morsomt med en kvinnelig helt for en gangs skyld, og ikke en utslitt særing. Når Elinborg i tillegg framstilles som sympatisk, er det hele veldig bra. Likte boka godt, rett og slett!

Mari Jungstedt - "Den dubbla tystnaden"

Som alle Jungstedts bøker, utspiller også denne seg på Gotland. En nabo- og vennegjeng fra Visby reiser til Fårö for å være med på Bergmanuken. Deretter venter et besøk på Stora Karlsö. Men noe skjer underveis. En sms sendes og blir lest av en annen enn det som var ment. To av vennene forsvinner, og en død person blir også funnet i Ventspils i Latvia. Hva har skjedd? Hva er sammenhengen? Hvem i vennegjengen vet noe, og har de holdt noe skjult? Våre to gamle venner fra Visbypolitiet, Anders Knutas og Karn Jacobsson, må nøste opp i dette.

En helt OK, lettlest krim. Ikke den beste av Jungstedts bøker, synes jeg - men altså helt OK allikevel. Har lest også denne på svensk, tror ikke den har kommet ut på norsk enda.