VG rapporterer i dag at en prest mener mødrene bør ta seg et glass vin før amming. Han mener altså amming før dåpen, slik at babyene skal være stille. Så det var det jeg glemte.Datoen var 24/3 2002, stedet var Skedsmo kirke, dåpsbarnet var vår yngste datter. Og mitt antrekk? Bunad. Jenta var ammet til gangs før avreise, dåpskjolen var perfekt og mor altså pyntet i bunad - noe som i seg selv kan medføre pustevansker. Det begynte så bra - helt til prosesjonen med dåpsbarn og foreldre hadde marsjert inn og satt seg. Da var h... løs. Intet barn har vel skreket så høyt og så mye under en dåp. Ingen foreldre har vel svettet så mye under en dåp som vi gjorde. Ingen mor har vel gått flere turer inn i sakristiet enn jeg gjorde da - for å roe den håpefulle. Uten hell, så klart - puppen har vel aldri fristet mindre enn da. Da den lattermilde presten etter dåpen holdt den lille prinsessen opp foran menigheten ("her ser dere henne, men dere har jo hørt henne en stund allerede..."), hylte hun rett inn i mikrofonen hans - og alle fikk med seg at høyttalerne i kirken virket som de skulle. Og for et ekko!
Men den lille damen hadde neppe latt seg stoppe av et lite usselt glass med vin. Er man født sta og høyrøstet med munndiare, så er man! Slik er det bare....
Tihi, god historie fra det virkelige liv :-)
SvarSlettMåske er det bare sådan, at vores autoritetstro og angst for at bryde normer først opstår senere i livet???
Ha-ha, en dåp dere husker! Husker jeg synes det var stressende å være mor til dåpsbarnet, mye mer avslappende å være gudmor/fadder/gjest i andre barns dåp. Egentlig kunne man vente litt med å døpe dem, til de kunne avledes av en leke eller et eple. :)
SvarSlettHehe, her klarte vi oss akkurat gjennom seremonien før hylene startet. Jeg og prinsen satt på galleriet og ammet resten av gudstjenesten. Det var det eneste som stoppet hylingen da, og er det ofte ennå:-)
SvarSlett